Anmeldelser

Blind eller seende: Dette var stort

Beethoven stilte alltid spørsmål, og ikke minst det eldste av alle: Er livet verd å leve? Denne uka svarte den blinde, japanske pianisten Nobuyuki Tsujii kontant «ja» på komponistens vegne.

Blind eller ikke blind, det er naturligvis ikke det det dreier seg om – vi sier ikke den «seende» pianisten, når alt kommer til alt er det kanskje ikke vi «seende» som ser alt eller det viktigste. Men imponerende er det, Tsujii har fulgt en drømmebane etter at han mottok kritikerprisen under Chopin-konkurransen Warszawa i 2005 og fire år senere vant den sagnomsuste Van Cliburn-konkurransen. Enorm teknikk og originale innganger til det velkjente, er et par stikkord.

Markant hyllest

Det var ­ingen luftig musikkopplevelse, som tok bolig i Oslo Konserthus, disse kveldene. Beethoven er én ting, Tsujii – åpenbart komponistens «venn» – var på den opprørske siden, kontant, hardtslående, ­poetisk, en tolkning der kontrastene sto sprengspente linet opp og ventet på å bli forløst. Og det ble de. «Elegant», er ikke ordet, skjønt det var det også. For all del. Og en markant hyllest på starten på det store Beethoven-jubileet (250) i år.

Fritt for «musikk»

Deretter Richard Strauss Ein Heldenleben, en helts liv – kanskje komponisten Strauss eget liv, selv om han avviste det selv. Og selv om han kostet på seg uttalelsen om at «jeg er ikke det spor mindre interessant enn Napoleon». Det er lett å skjønne hvor mange hater verket, like lett å skjønne hvorfor orkestre og dirigenter elsker det. Jeg hater ikke, men for meg – som også elsker Strauss – er verket komplett fritt for «musikk», musikalske dyp og spørsmål, det er klang og eleganse, evig store sveip av skinnende overflater og det er ikke ubegrunnet å si at hvis «overmennesket» har en klang, så er det denne.

En bragd

Og kjærligheten blant musikere? – Ein Heldenleben er på alle vis et show-stykke, som utfordrer alle orkestrets utfordringer, står det prøven med glans (riktig ord) er det et virkelig orkester. Det gjorde Oslo-filharmonikerne, selvfølgelig – en stor bragd og for så vidt tolkning, når den først er det. Og det er også innspillingen av Ein Heldenleben, som allerede er ute på Cd (LAWO 1166). Og så må jeg si, på vegne av atskillig flere – Elise Båtnes' «undrende» vakre soloinnslag var verd de 40 minuttene. Skjønt det er tull, man hører jo på, når Ein Heldenleben først spilles.

Blind eller ikke blind, dette var stort

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser