Det finnes mange metaforer for avstanden mellom mennesker. Hver og en av oss er en øde øy, kan vi finne på å si, og vi har alle hver vår grind som hegner om vårt innerste vesen. Lenger kommer vi ikke i møte med hverandre. Kanskje kan det være godt at vi får ha vårt innerste i fred, men hos debutant Line Madsen Simenstad er denne avstanden heller vond. Den siste setninga i Dronning Maud Land lyder: «Kan du ikke slippe meg inn?». Strevet, ensomheta og til og med umuligheta som ligger i å ville være nær andre, er et gjennomgangstema i de fem
solide novellene. Men, som spørsmålet viser, bærer Simenstads mennesker også et ønske om å overkomme denne avstanden.