Avstanden oss mennesker i mellom
Line Madsen Simenstad debuterer med treffende noveller om hvor vanskelig det kan være å forholde seg til både egen og andres erfaring av å være aleine.
Språket i Simenstads debut er nøkternt, men ofte påfallende treffende. Situasjonene novellene rommer er godt utvalgt og klart tenkt, de makter å skildre presist ei menneskelig
sårhet, uten å bli verken sentimentale eller sære, mener vår anmelder.
Det finnes mange metaforer for avstanden mellom mennesker. Hver og en av oss er en øde øy, kan vi finne på å si, og vi har alle hver vår grind som hegner om vårt innerste vesen. Lenger kommer vi ikke i møte med hverandre. Kanskje kan det være godt at vi får ha vårt innerste i fred, men hos debutant Line Madsen Simenstad er denne avstanden heller vond. Den siste setninga i Dronning Maud Land lyder: «Kan du ikke slippe meg inn?». Strevet, ensomheta og til og med umuligheta som ligger i å ville være nær andre, er et gjennomgangstema i de femsolide novellene. Men, som spørsmålet viser, bærer Simenstads mennesker også et ønske om å overkomme denne avstanden.
Såre relasjoner
Det er mye personene i Simenstads noveller
ikke snakker sammen om. I ei nær og rørende skildring av to søstre et par sommerdager vil storesøstera på atten lære lillesøstera på femten «alt om kjærligheten». Storesøster viser omsorg for lillesøster, snakker som om hun har peiling og livet i orden, men lillesøster oppdager at søstera går på antidepressiva. Hun reagerer med å bli sjalu på søstera fordi hun har ei hemmelighet og et liv hun ikke kjenner til.
Bestill abonnement her
KJØP
