Av jord er du kommet, til teknologi skal du bli
Det evige livet forskerne står på terskelen av i Bjørn Vatnes nye roman, framstår overhodet ikke som noen frelse.
FIFFIG: Bjørn Vatnes fiffigheter får meg mer enn en gang til å sperre opp øynene og trekke på smilebåndet, skriver Ulla Svalheim.
Privat
Etter livet kommer døden, og etter døden kommer tomheta, med mindre det da finnes en form for oppstandelse. Det er en besnærende drøm, dette: at livet ikke lenger vil ta slutt, at alderdommen ikke lenger vil snurpe oss sammen, at sjukdommer ikke lenger vil kverke oss, men at vi kan leve uavhengig av den loven som gjelder alt liv: av jord er du kommet, til jord skal du bli. For kan det ikke hende at teknologien kan redde oss?
Idéroman
Bjørn Vatne har fått mye skryt for de to første bøkene sine, sist Nullingen av Paul Abel,som kom i 2018. Når han nå har skrevet et spekulativt framtidsscenario satt i Norge omtrent ti år fram i tid, fortsetter han i det samme idédrevne sporet som tidligere: Den avdanka journalisten Remi mister kona si Oda til kreft bare kort tid etter at de har funnet sammen. Men Oda, som er en begava og beundra kjendislege, donerer bevisstheta si til et forskningsprosjekt ved NTNU, som det første mennesket i verden. Selv om næringsrike nudler og diverse teknologiske løsninger har kommet et par knepp lengre enn i dag, kan forskerne i 2029 ennå ikke love at de klarer å bringe Oda tilbake. Men ambisjonene er der: Dette skal revolusjonere betingelsene for liv og død, sånn at ingen lenger skal måtte ta farvel med dem de er glade i. Slik blir romanen en travbane for dualismen, den gamle kjepphesten i vestlig tenkning: Mennesket er oppsplittbart, i kropp og sjel/sinn/bevissthet – you name it.
Bestill abonnement her
KJØP