Å trosse skjebnen

I andre del av danseforestillingen Life is a Dream er kulissene snudd med baksiden mot publikum, slik at de avsløres som illusjoner. Mursøylene vi så i første halvdel før pause, er i virkeligheten bare hule hyller på hjul. Lyset som skapte et virvlende skyggespill avmystifiseres: det kommer fra en stor lyskaster en av danserne triller rundt på scenen. Oppsetningen, basert på den spanske barokkforfatteren Calderón de la Barcas drama Livet er en drøm, er best her, når den utforsker kunsten som illusjon. At den pliktskyldig ikke gir slipp på handlingen i Calderóns drama, men heller ikke setter publikum tilstrekkelig inn i den, trekker ned.

I søvne

«Drømmen hvelver seg over det våkne liv som en himmel», skrev filosofen Walter Benjamin om Calderóns Livet er en drøm. I skuespillet, uroppført i 1635, brynes drømmen hele tiden mot virkeligheten. Faktisk foregår all handlingen i det skrevne stykket i våken tilstand. I forestillingen til det britiske dansekompaniet Rambert, koreografert av Kim Brandstrup, er det motsatte tilfellet: alt er drøm, i alle fall nesten. Når teppet går opp, ser vi en regissør falle i søvn i et forlatt øvingsrom. Det som videre utspiller seg, finner sted i regissørens underbevissthet.