500 års bakrus – eller hvem er jeg?

Som student i kunsthistorie brukte jeg mye tid i Nasjonalgalleriets faste samlinger. Det gjør jeg fortsatt og stadig stopper jeg opp foran Eilif Pettersons store historiske maleri «Christian ll undertegner dødsdommen til Torben Oxe». Maleriet fra 1875-76 fascinerer ikke minst med sin komplekse historiefortelling. Det speiler kongens tvil og uro idet han underskriver dødsdommen over den danske adelsmannen som ble anklaget for å ha forgiftet kongens elskerinne Dyveke i 1517. Det ble aldri bevist at Oxe var skyldig i Dyvekes død. Kanskje var det heller kongens labile sinnstilstand og politiske renkespill som var avgjørende for dommen.

LES OGSÅ: Vi spurte seks debutanter: Hva ønsker du å få til med skrivingen din?

Magisk vis

Den historiske dødsdommen fant sted knappe to år etter at debutant Martin Teslis romanpersoner Leira og Doktor Didriksen på uforklarlig og magisk vis befant seg i middelalderbyen Oslo der Christian ll ble kronet på Akershus slott. De to svigerbrødrenes fantastiske, men høyst ulike subjektive opplevelser i romanen Det merkelige tilfellet Leira og Doktor Didriksen. To svigerbrødres bekjennelser, er knyttet opp mot Christian IIs kongemakt.

Romanen er en reise gjennom Norge og Europa i tiden før reformasjonen. Hendelsene er lagt i munnen på Leira og Didriksen, annenhver gang, og berettes i et høyverdig, arkaisk og omstendelig språk, gjennomført uten en skurr.

Bakrus på Lindøya

Reisen starter på øy-idyllen vi i dag kjenner som Lindøya, en svømmetur fra Hovedøya. Her besitter etterkommerne av arbeidsfolk fra hovedstaden i dag rådyr grunn festet av Oslo kommune.

Med utsikt til Holmenkollen og 15 minutters fergetur fra Aker brygge våkner svigerbrødrene Leira – fredsforsker, antropolog og humanist – og Doktor Didriksen – medisiner, forsker og realist – en sommermorgen i 2018. De ligger i skogen og har en forferdelig bakrus. Verre blir det når de oppdager at hele deres kjente verden er forandret. «Nei, når jeg sier 'forandret', mener jeg strengt tatt at sivilisasjonen i sin helhet var forsvunnet.»

Abbedens forhør

Det er Didriksen som forteller dette, han og svogeren Leira har kvelden før vært høylytt uenige – som vanlig. Når de våkner, er de alene sammen i en ukjent verden, der både Oslo og Holmenkollen er forsvunnet. Etter hvert dukker to tause hvitkledde munker opp og ror dem til Hovedøya der Abbed Mathias råder i klosteret. Didriksen og Leira blir deretter utsatt for et inkvisitorisk avhør av abbeden. Deres videre skjebne avgjøres av svarene deres, og uten å røpe for mye, utformes straffen etter deres holdninger til religion og religionsfilosofiske spørsmål.

Tro og viten

Før vi kommer så langt, rammes fortellingen inn av noen «innledende bemerkninger» ført i pennen av Elias Eftedal, en psykoanalytiker med praksis på Fagerborg. Det er han som i 2018 skriver ned de to svigerbrødrenes historier slik de ble fortalt ham etter tur, etter en uoverensstemmelse og derpå forvirrende oppførsel og språk, på en hyttetur på nevnte øy i indre Oslofjord. Folie à deux, en slags dobbelt psykose, er én mulig diagnose Eftedal vurderer. Han streifer også andre forklaringer som går utenpå det vi i dag kaller virkelighet. I dette spennet mellom fantasi og virkelighet, mellom tro og viten, foregår romanen.

Swift og Holberg

Romanen med den usedvanlige og lange tittelen ligner ikke på noe jeg har lest før. Eller, det forresten er ikke sant. Den låner trekk fra utopisk litteratur. Tenk deg en blanding av Jonathan Swifts satiriske Gullivers reiser (1776) og Ludvig Holbergs komedie Jeppe på Bjerget (1722). Det er opplysningstidens filosofi, paret med satire og magisk realisme, pluss inngående kjennskap til teologi, filosofi og norsk, nordisk og europeisk historie de siste fem hundre år.

Forfatteren trekker inn historiske personer i uventede scener og levendegjør historien. Og han tilfører den sitt eget. Her er det karnevaleske opptrinn og bakkanaler, filosofiske og teologiske drøftinger, bakt inn i en temmelig besk satire som er både spennende og morsom, med spark til vår tids reality-tv. Når viser programlederen seg? Hvem er han og hvor er det skjulte kameraet? Spørsmålene har filosofisk tyngde i en bok der det i rammefortellingen varsles en andre akt, en oppfølger, en ny episode. Vi venter stadig på programlederen.

Evne og kunnskap

Debutanten Martin Tesli (f.1978) er til daglig lege, spesialist i psykiatri og forsker. Han har helt klart evnen og kunnskapen til å ta leseren med på flere slike idéhistoriske reiser i rommet mellom fantasi og virkelighet, mellom tro og viten, der ulike dogmer møtes til quiz. Det merkelige tilfellet Leira og Doktor Didriksen. To svigerbrødres bekjennelser er en gedigen bakrus som strekker seg over 500 års norgeshistorie, og ender, foreløpig, som i et speil i en gåte.