Planen var å tilbringe late dager på familiehytta, drikke iskaffe, ta båtturer og kikke på gutter, men sommerferien har surna allerede før den har begynt. De to søstrene i sentrum av Tvillinghjerte er så like i utseendet at de ofte antas å være tvillinger. I Maren Ørstaviks første roman for ungdommer fører likheten til en rekke forviklinger som vil ingen ende ta.
Tidligere har Ørstavik skrevet barnebøker for yngre lesere, men nå går hovedpersonene i tiendeklasse begge to. Sjøl om Liv er nesten et år eldre enn Ingeborg, er de i samme kull, ettersom Liv er født helt på starten av året, og Ingeborg på slutten. Denne sommeren er det imidlertid et hav mellom dem.
---
Ungdomsroman
Maren Ørstavik
Tvillinghjerte
254 sider, Aschehoug 2024
---
Tvillinghjerte er ei spenningsfylt sommerbok som tar opp viktige temaer fra ungdommers liv. Familiekonflikter, sjalusi, forelskelse, stalking, nakenbilder, seksuelle overtramp, kyssesyke og en hjemmefest som går opp i flammer. Der historiens mange vendinger gjør romanen til en page turner, skorter det når det kommer til troverdigheten i hovedpersonens følelser. Hvor blir det av dybden under den glitrende og lunefulle havflaten?
I søsteras skygge
Romanen følger Livs perspektiv med et ungdommelig språk. Ørstavik formidler tydelig små forskjeller mellom søstrene som får store konsekvenser for hvordan de opplever tenåra. Ingeborg er mer populær og sjølsikker, driver med cheerleading og drar på fester, mens Liv havner i skyggen med sine krimpodkaster og mer innadvendte framtoning. Likevel framstilles ikke Liv som noen taper; det er ikke noe galt med henne, det har tilsynelatende bare blitt sånn. Den litt uforklarlige grunnen til hvorfor Liv havner i skyggen av søstera, viser subtilt hvordan den sosiale dynamikken blant ungdommer utspiller seg.
Forhistorien til den dramatiske sommerferien er et rykte om at Ingeborg har ligget med Peder, Livs nære kompis som gradvis har utvikla seg til en forelskelse. Det store sviket bekrefter Ingeborgs usikkerheter og gir næring til et forståelig sinne mot Liv. Når de to søstrene så møter to gutter, forstørres bare gapet mellom dem.
Jo, alvoret i situasjonen er tydelig, men som leser føler jeg ikke hvordan Liv opplever det
Med et blikk for detaljer, som karakterenes ulike klær og evne til å levere kule replikker, får Ørstavik fram de sosiale signalene ytterligere. Tim, den eldre gutten med tatoveringer og stort sett bar overkropp, stirrer på Ingeborgs stramme bikinitopp mens Liv blir stående utafor. Når Liv egentlig vil ha nonstop-is, ombestemmer hun seg for å matche Ingeborgs mer voksne valg av pistasj.
Overfladisk alvor
Med Ingeborg satt ut av spill av det Liv fortsatt antar er fyllesjuke, stjeler hun Ingeborgs identitet for å kjenne Tims begjærsfulle blikk. Dette forviklingsdramaet er et spennende utgangspunkt for å utforske identitet. Ingeborgs klær får Liv plutselig til å være en annen. Samtidig mister hun grepet om seg sjøl og sine egne grenser, som Tim utnytter. Tiltrekningskrafta hans er overbevisende, og hans stegvise overtramp viser hvordan ungdommer altfor lett kan føres ned stier de ikke vil gå. Han roser henne og tar flatterende bilder, og overbeviser henne om å ta av seg bikinitoppen.
Når Liv seinere (stadig forkledt som Ingeborg) er aleine hjemme og inviterer Tim på det hun håper skal bli en date, kanskje til og med hennes seksuelle debut, drar han med seg en horv av fremmede til fest. Her går Tim enda lenger og ignorerer Livs beskjeder om at hun vil gå saktere fram. Det som kunne blitt en voldtekt, blir imidlertid beskrevet på et overfladisk nivå, og Ørstavik burde ha behandla dette alvorlige temaet med mer ømfintlighet. Jo, alvoret i situasjonen er tydelig, men som leser føler jeg ikke hvordan Liv opplever det.
For mye drama
Noe av problemet ligger i at romanen gaper over for mye på handlingsplanet. For i bakgrunnen av den farlige sommerflørten er også utroskap hos foreldrene, og ikke minst Ingeborgs sjukdom som viser seg å være langt mer alvorlig enn en kjip bakrus. Den store hjemmefesten pågår mens hun og foreldrene er på legevakta, og ender med at annekset til hytta brenner ned til grunnen. Det er så mye drama at enkelthendelsene spenner bein for hverandre og mister sin potens.
Aller mest er det fortellergrepene som holder Ingeborgs erfaringer på overflaten. Det meste kommuniseres via direkte dialog, og de innskutte tankene til hovedpersonen forblir på samme nivå. Med unntak av noen brudd og spor av anglisismer (for eksempel når ungdommene sier «Vel –» eller «Nå –» på starten av setninger), er ungdommenes språk godt ivaretatt. Det litterære potensialet til å gå djupere i den indre stemmen, er dessverre uutnytta.
Ungdomslitteraturens fallgruver
Svakhetene ved Tvillinghjerte illustrerer dilemmaet med å skrive bøker for denne målgruppa. Man vil engasjere tenåringer til å lese med en fengende historie og et gjenkjennelig språk, samtidig som at man tross alt henvender seg til en leser som kan være troende til å plukke opp bøker skrevet for voksne.
Når denne romanen tematiserer en vanskelig brytningstid fra å være barn til å bli voksen, kunne den strukket seg mye lenger for å ta hovedpersonene og leserne på større alvor.
