Sagaen om isfolket er tilbake: Les Sylvi Listhaugs dom

Margit Sandemos «Sagaen om isfolket» kom ut på 1980- tallet og har solgt over seks millioner eksemplarer i Norge. Serien ble ikke anerkjent av de selvoppnevnte ekspertene i kunst- og kultureliten, men vi var mange som elsket dem. I dag leser unge færre bøker. At denne serien bidro til å vekke leselysten hos mange før tusenårsskiftet, er helt sikkert. Jeg var allerede en lesehest før jeg begynte på serien, men da tok det helt av.

Jeg ble slukt inn i Sandemos univers av hekser, guløyde menn og kvinner, trolldomskunst, urter og ganning i tenårene. Jeg slukte bøkene, 47 i rekken, i løpet av noen uker en varm sommer. Noen dager pløyde jeg gjennom tre bøker om dagen. Jeg leste fra tidlig morgen til sent på natt. Det ble nesten en besettelse, til fortvilelse for både foreldre og venner, som gjerne ville at jeg også skulle komme meg litt mer ut. Jeg husker jeg til og med hadde med en bok på fjelltur sammen med en venninne.

Alf Kjetil Walgermo, min gamle klassekamerat og kulturjournalist i Vårt Land, husker også hvor oppslukt jeg var, siden han spurte meg om å skrive en bokanmeldelse av Solens sønn for Vårt Land.

----

Roman

Hilde Susan Jægtnes

Isfolkets forbannelse: Solens sønn

429 sider, Vigmostad og Bjørke 2024

---

Forelskelse mot alle odds

Jeg ble svært overrasket over å høre at det har kommet en ny bok, siden Margit Sandemo gikk bort for noen år siden. Det er modig av familien å tillate Hilde Susan Jægtnes å følge opp serien med Solens sønn. Nå er det mange år siden jeg leste «Sagaen om isfolket», men jeg er imponert over hvordan Jægtnes har klart å komme inn i isfolkets verden. Jeg er tilbake i den bortgjemte dalen et sted i Trøndelag. Jeg husker Hanna som en gammel heks som var litt mer i bakgrunnen i de første bøkene som handlet om Tengel den gode, Silje og deres barn – og så Sol da.

Jeg ble slukt inn i Sandemos univers av hekser, guløyde menn og kvinner, trolldomskunst, urter og ganning i tenårene

—  Sylvi Listhaug

Nå får vi høre Hannas historie. Den lille jenta med de gule øynene, spisse skuldrene og det røde og viltre håret. Som føler seg stygg, annerledes og på utsiden av sin egen familie og resten av isfolket. Som ikke får gå på skole og som holder seg mest for seg selv. Mot alle odds får hun oppleve forelskelse og kjærlighet med Emil, sønnen til høvdingen, som lærer henne å lese.

Skadet av brann

Solens sønn Ante kommer til Isfolkets dal på jakt etter Tengel den Onde. Plutselig begynner både dyr og mennesker å dø. Det hele kulminerer med en kamp som Hanna vinner, men til en høy pris. Hanna mister tilknytning til familien sin og resten av innbyggerne i dalen. Dalens innbyggere brenner huset til Hannas familie ned, med henne der inne. Hun slipper med nød og neppe ut i live sterkt brannskadet. Hun flytter inn hos Vega og bestemoren Tobba, som også er rammet av Isfolkets forbannelse. I hver generasjon rammes en av denne.

Solens sønn er underholdende og de vel 400 sidene går unna. Boken er spekket med heksekunst, overnaturlige hendelser, forelskelse, erotikk og brytningen mellom det gode og det onde. Jeg gleder meg til neste bok, og er egentlig inspirert til å lese hele serien på nytt.

Om jeg skulle ønske meg noe mer? At det kommer en filmatisert versjon av «Sagaen om Isfolket». Den vil ha alle forutsetninger for å bli en suksess!

Vårt Land gir ikke terningkast, men Sylvi Listhaug ville ha gitt boken terningkast 5.

---

Margit Sandemo

• Norsk-svensk forfatter
• Født 24. april 1924 i Østre Toten. Døde 1. september 2018 i svenske Skåne
• Særlig kjent for fantasy-serien Sagaen om Isfolket, som ble gitt ut i 47 bind i perioden 1982–1989
• Bøkene er solgt i over seks millioner eksemplarer bare i Noreg, og i over 40 millionar totalt
• Forfattaren Hilde Susan Jægtnes kommer nå ut med romanen Solens sønn (Vigmostad & Bjørke), som bygger videre på Sandemos univers – en såkalt «prequel» (forhistorie).

---