Treffer nåtida med roman om naturvern og samisk identitet

Forfatteren Kathrine Nedrejord har en egen evne til å treffe tiden. I 2020 kom barneromanen Lappjævel!, som beskrev fornorskningspolitikken gjennom den beinharde skolegangen til en samisk gutt på internat i Finnmark. Samtidig var sannhets- og forsoningskommisjonen i gang med sitt arbeid.

Årets roman Alt for flokken. Eallu mu váimmus går rett inn i vår tids store spørsmål: Hva skal ofres for det grønne skiftet? Vindmøller, gruvedrift og mineralutvinning er blitt en hodepine for politikerne. Fjoråret viste en kraftfull kampvilje hos unge samer for å bevare natur og kultur.

Det er der slaget står i Nedrejords roman. To dager før Alt for flokken kom ut, dokumenterte NRK Norges storstilte naturnedbygging.

Strammer til

Det samiske har gjennom flere år vært grunntonen i Nedrejords forfatterskap, som i Det Sara skjuler, om hvordan forholdet mellom to venninner blir etter at den ene er blitt voldtatt. Eller Slepp meg, som handler om å gjøre seg fri fra et destruktivt vennskap. Disse bøkene foregår i henholdsvis Kautokeino og Tana, hovedpersonene har samisk familiebakgrunn og lever i utgangspunktet ganske vanlige ungdomsliv.

Men nå strammer Nedrejord til. Et helt vanlig ungdomsliv kan en ikke si hovedpersonen Elle i Alt for flokken har. Det hun bryr seg om mest av alt, er naturen og reindrifta. Flokken.

Naturnært

En kritikerkollega sa en gang at frampeket står sentralt i Nedrejords romaner. Altså at en tidlig hendelse, gjerne helt først i romanen, rommer kjernen i fortellingen som skal komme. Alt for flokken starter med en prolog der Elle beskriver stien mellom de to husene som er hennes hjem: Farens og morens. Den stien har hun gått frem og tilbake så lenge hun kan huske.

Nedrejord skriver i et neddempet tempo, med en gjennomgående språklig ro, og leseren skjønner det med en gang: Denne stien er viktig.

Allerede fra starten av skrives naturen inn i romanen. Leseren kastes kjapt ut i dramatiske hendelser i den lille bygda Čáppanjárga: Elles stefar har mistet jobben på bilverkstedet, og for å komme vekk fra dårlig stemning forviller 17-årige Elle seg inn på et møte i Miljøungdommen.

---

Ungdomsroman

Kathrine Nedrejord

Alt for flokken. Eallu mu váimmus

222 sider, Aschehoug 2024

---

Der får hun vite at selskapet Green Future vil drive gruvedrift i bygda. Til det trenger de areal. Men det gjør reinen også. Faren bekymrer seg over at krympende beiteområder gjør det vanskelig med reindrifta. Snart er kampen om naturen i gang.

Mange kamper

Alt for flokken er mangefasettert og tettpakket. Den handler om å trives i naturen, men ikke på skolen. Om tap av arbeidsplasser i ei lita bygd. Om naturutbygging, om unge samer som ikke vil drive med rein og om de som vil det. Om det samiske synet på naturen, om hva man skal gjøre for å bevare samisk identitet når den er truet, om ikke-samers manglende forståelse for den samiske tankegangen rundt forvaltning og bærekraft.

Så handler det også om forelskelse, om meldinger man ikke burde sende, og om avgjørelser det er vanskelig å ta.

Elle er en hovedperson som egentlig alltid tar de riktige valgene – når hun velger. Hun er innesluttet, litt taus, men hun har et godt hjerte. Den eneste mangelen, kanskje, er at hun ikke fikser skolefagene så godt. Likevel havner hun midt i konflikten mellom gruveselskap og det samiske samfunnet.

Boken viser hvordan naturinngrep får store konsekvenser for folks liv

—  Karen Frøsland Nystøyl

Det at Elle er en indre tviler, og egentlig ikke en handlingsdriver i særlig grad, underbygger at det kanskje ikke er hun som er viktigst i romanen. Kanskje er det naturen som egentlig er hovedkarakteren. Elle er den som blir pådyttet konsekvenser av andres bestemmelser og valg, den som må leve med splittelser og brudd fordi naturen skal utvinnes av kapitalsterke pådrivere.

Boken viser hvordan naturinngrep får store konsekvenser for folks liv, særlig når man lever så tett på naturen som Elle gjør. Nedrejord gjør Elle til en kasteball i kaoset, men er også tydelig på at det er de voksne som må ta ansvaret for å rydde opp i det de har satt i gang.

Maktesløst

Kathrine Nedrejord skriver inn den samiske måten å tenke om naturen og være i naturen på. Men også der dirrer det, alle er ikke enige om hva som er riktig for bygda. Boken er full av lavmælt dramatikk, og selv om den absolutt har spenning og rikelig med konflikter, er den kanskje mest av alt en bok som kan åpne opp forståelsen for hvor komplisert det grønne skiftet kan være.

Denne ungdomsromanen er skrevet med stor forståelse for den maktesløse situasjonen unge i dag kan kjenne seg satt i. Det er en roman både for den som vil kjempe, og for den som tviler.

Så er det også en roman våre politikere burde gi seg i kast med. Fordi den er god, fordi den gir et sentralt og aktuelt tidsbilde, fordi skjønnlitteratur kan gi nye innsikter – og fordi våre politikere, som de fleste andre, bør lese flere norske ungdomsromaner mens de fortsatt skrives.