Spinnvill fortelling fra Ben Adams

Helt siden Subwoolfer glefset seg inn i Eurovision har de surfet stilsikkert på et gammelt eventyr og moderne, dansbar, syntetisk popmusikk. De endte med å vinne i Norge og komme på tiende plass internasjonalt i 2022, som vi vet.

Duoen holdt lenge sine identiteter hemmelig, men henviste til at de ble grunnlagt for 4,5 milliarder år siden og var bosatt på månen. Men under Melodi Grand Prix i år avslørte Ben Adams at han var halvparten av duoen, som også besto av Gaute Ormåsen.

Nå tar han suksessen videre i form av ei tegneseriebok. Den er minst like treffsikker som musikken. Mange barn vil synes at dette er artig lesning.

Muggen bestemor?

Men jeg da, bestemor som er mer i den andre enden av persongalleriet i boka, hva syns jeg? Skal jeg være muggen fordi ulvene vil spise meg? Slett ikke! Jeg melder meg på i bestemorgjengen i boka, som slett ikke ligger forskremt under pleddet i senga og undrer seg over ulvens store munn og skarpe tenner.

---

Tegneseriebok

Ben Adams

Subwoolfer Oppdrag bestemor

Illustrert av Martin Aas

Cappelen Damm 2023

---

Handlingen i denne boka er preget av sprelsk lek med det gamle forholdet mellom ulven og bestemor. Rødhette står ikke på rollelista. Derimot møter vi en liten astronaut (en babyaktig skikkelse med trillrundt hode og et gigantisk øye midt i fjeset). Det er hen, som forsikrer ulvene om at de kan spise seg mette hos bestemor – noe de oppfatter som at de kan spise seg mette på bestemor.

For ulvene kommer fra månen og vet ikke at det er liv på jorda og i hvert fall ikke hva de spiser der. Selv har de bare spist bananer (et hint til Eurovisjons-låten deres) og det er de lei av.

[ «Bunnår for norske ungdomsbøker» ]

Prompehumor

Denne lille detaljen om at vårt spørsmål om hvorvidt det finnes liv på andre planeter, snus på hodet, er et av mange eksempler på hvordan Adams i boka lager overraskende vrier på kjente forestillinger. Og han gjennomfører: Bananhistorien følges opp med en teori om at de kan lage en båt av bananskall, og mose bananer så fort at det blir til drivstoff!

Skal jeg være muggen fordi ulvene vil spise meg? Slett ikke!

—  Marianne Lystrup

Det er akkurat så morsomt som barns uhemmede teorier og påfunn ofte er, og det er nydelig at Adams spiller med i den barnlige fantasien på denne måten. Det har han gjort til gagns i denne boka, som sprudler over av fantasifulle påfunn. Noen av dem frir uhemmet til sansen for tiss- bæsj- promp-humor, som går hjem hos de fleste barn (og noen større).

Her er det gjort gjennomført og med stil. Som når ulvene og deres nye venn Astro før de kommer fram til jorda, går inn for landing på det ekleste stedet i universet, Toalettplaneten. Den ligger 47 lysår fra jorda, står det, og det er kanskje like greit. Der møter de Kong Dorull og alle innbyggerne, som er toalettpersoner, med dosetet som munn og lokket som overleppe.

[ «Koselig, men forutsigbar historie fra Lunde og Aisato» ]

Det går over stokk og stein og vi følger gladelig med. En eneste liten replikk som bryter litt og som jeg gjerne kunne greid meg uten, er denne: «Jeg har tro på dere!». Den dukker opp når de står overfor en utfordrende oppgave. Det høres ut som et ekko av en eller annen amerikansk tv-serie for barn. Men man kan jo velge å tolke det som et ironisk hint til nevnte sjablong.

Nyskapte figurer

Operasjon bestemor er altså en skikkelig spinnvill fortelling, som antakelig vil kunne lokke lesevegrere til å gi seg boka i vold. Og den ville ikke klart seg uten ditto tegninger. Martin Aas har truffet tonen. Han er en illustratør og forfatter som sier om seg selv at han jobber med å tegne og forklare vanskelige ting på koselige måter.

Men med handa på hjertet: Skal vi fostre bokelskere, må vi ha litteratur av mange slag

—  Marianne Lystrup

I 2022 ble han nominert til Brageprisen for boka Det kuleste fra vikingtiden. Men denne gangen er han lykkelig løsrevet fra fakta. Sammen med Adams har han skapt figurer som ikke ligner på noe annet jeg har sett, men virkemidlene for å framstille futt og fart er velkjente. Det bugner av gnistre, gulp, smell, kniiirk, splask, gisp, smækk, dunk og så videre.

[ «Maria Parr har gjort det igjen» ]

Ehhhh... anbefale?

Det føles litt skremmende å anbefale ei bok som dette, siden den hverken er lødig, dyp eller kunstnerisk høyverdig. Men med handa på hjertet: Skal vi fostre bokelskere, må vi ha litteratur av mange slag. Og dette er ei bok som er lett å gripe til for dem som ellers ville foretatt seg noe helt annet enn å lese bok.