«Det gikk på trommehinnene løs»

Den østerrikske komponisten Thomas Larchers «andre» symfoni er et slikt utbrudd. Oslo-filharmonien spilte den i går, det gikk på trommehinnene løs.

Kenotaph heter den, et minnesmerke over døde som er reist et annet sted enn der de er begravet, eller ikke begravet i det hele tatt. Det smalt og dundret, ingenting var spart. Så over alle bredder at raseriet var godt nok portrettert – med noen små, stille laguner innimellom. En liten ländler var også klemt inn mellom utbruddene.

Det var ikke ideen det sto på, men jeg spør meg hvor ble det av den musikalske ideen – utviklingen. Det går an å si at det er rituell musikk, vilt rituell, hvor en hører seg inn i transe. Men, nei, det ble med «lyden» og utbruddene. Og utbrudd glemmes fort. De gjør så lite med oss.

Dypere nærhet til livet

Så noe annet: Klaus Mäkelä og Oslo-filharmonikerne ga oss en lyslugget utgave av Gustav Mahlers himmelske–gleder–symfoni, den «fjerde».

Så lys, lett og problemfri at en ble sittende å tenke på om symfonien tålte det uten å miste sin personlighet, ja, om dypene forsvant, de som ligger under selv det lyseste hos Mahler og beveger så sterkt.

Denne «barnlige» symfonien, med hestebjeller og åpne marker, kan antakelig ikke bli mer solskinnslys enn det vi fikk denne kvelden. Bar det eller bar det ikke?

Litt kjedelig ble det, særlig i de to første satsene – noe er galt når en blir sittende og trampe takten. Det skrudde seg godt til i de to siste satsene, nyansene ga flere «farger», en dypere nærhet til livet.

Spiller som man vil

Nå er det slik at vi kan spille den musikken vi vil, og nøyaktig slik vi vil i Norge. Man komponerer naturligvis også som man vil, så kritikken faller med sin egen bokstav: Hvem har sagt at Mahler skal spilles slik eller slik? Enn si Larcher skrive slik eller slik?

Å forklare musikk er som å fortelle en blind om farger. Det man kan si er at Mahler hadde en god «dag» da han skrev «den fjerde», det skal Mäkelä ha for at han viste oss.

---

Konsert

• Johanna Wallroth (sopran), Oslo Filharmoniske Orkester, dir: Klaus Mäkelä.
• Verker av Thomas Larcher og Gustav Mahler.
• Oslo Konserthus

---