Jeg var i Sunnmørsalpene en ukes tid uten mobildekning, for å pleie et brustent hjerte og bale med De Store Spørsmålene. I sekken hadde jeg to bøker: Kråkemannen av DN-journalist Alf Marius Opsahl fra 2022, og nylig utgitte Gud er ikke kristen av prest og forfatter Kjell Arnold Nyhus.
Det skulle vise seg at disse bøkene snakket godt med hverandre. Sistnevnte vekket også nysgjerrighet blant mine medvandrere på hyttene jeg besøkte. «Er du kristen», spurte en av dem. Jeg svarte, etter en liten pause: «Gud er ikke kristen», og pustet lettet ut over å ha funnet en måte å omgå et av disse Store Spørsmålene på.
Jeg forklarte også at jeg foretrekker å lese såkalte kristne bøker (selv om denne forlanger å bli lest som en ikke-kristen bok, skal vi ta tittelen alvorlig) parallelt med såkalte sekulære, for på den måten å bedre kunne fange opp hvorvidt de kristne bøkene har relevans for menneskers virkelige liv.
Den gode leser (og Nyhus) får derfor tilgi meg at jeg bruker såpass mye spalteplass på en annen bok enn den jeg skal anmelde.
Livet, døden og kråker
Opsahls bok handler om kråker, om livet og døden; nærmere bestemt om en kunstner og hans forhold til kråka Hafez, som han har levd sammen med i sytten år. Kråka er oppkalt etter den muslimske 1300-talls-mystikeren og poeten Hafez.
---
Sakprosa
Kjell Arnold Nyhus
Gud er ikke kristen
228 sider, Verbum 2023
---
Opsahl skriver fascinerende om det tette båndet mellom kråkefuglene og mennesker, hvor intelligente de er, hvor trofaste og samtidig lunefulle. Han skriver sågar om kunstnerens livsforvandlende erfaring med død og oppstandelse, idet kråka Hafez mot slutten av boka ser ut til å ha omkommet av lungebetennelse.
Og egentlig, skal det vise seg, for å finne en måte å leve videre på etter at både faren og broren døde med kort tids mellomrom noen år tidligere.
[ Kjell Nyhus: – Alle mennesker har direkte adgang til Gud ]
Mens jeg gikk og tenkte på alt dette – og også på profeten Elia og hans forhold til ravnene som holdt liv i ham de lange årene det var tørke i Israel og alt så ut til å gå ham imot – reiste det seg en kråke fra et furutre og begynte å krae rundt meg i store sirkler. Det var som om den ville si «hei, jeg ser deg, jeg er her jeg også. Du er ikke alene».
Da jeg kom tilbake til hytta en halvtime senere, bladde jeg tilfeldig opp i Nyhus’ bok. I et kapittel om engler, disse fjærkledde vesenene som opprettholder kontakten mellom himmel og jord, leste jeg:
«Jeg er glad i disse fire linjene av Hafez:
‘Eg skulle ønska eg kunne visa deg,
når du er einsam i mørkret,
det makelause lyset
frå din eigen eksistens.’
Nikk fra Skaperen?
Nyhus siterer altså den muslimske mystikeren Hafez – for å peke på Kristus – i et kapittel om engler. Han viser hvordan han etter flere år og mye strev oppdaget Gud i sitt eget liv, tett på, bortenfor bøkene og den motstridende teologien.
Kunne jeg da tillate meg å tenke at Gud, som ifølge Nyhus ikke er knyttet til det spesifikt kristne; ritualer, bygninger, aktiviteter, dukket opp i mitt liv på denne måten? Som et lite nikk fra Skaperen midt i min håpløshet, via en bok og en kråke i fjellheimen?
Jeg vil rett og slett anbefale alle å lese boka. Jeg ble trøstet, rørt og glad
— Kristine Hovda
Nyhus oppfordrer til slike trossprang; for at troen ikke skal være noe man driver med i hodet, men noe man oppdager i det virkelige livet. Han bruker et helt kapittel på at troen er nødt til å «virke», altså gjøre en forskjell. Og han viser hvordan det var nettopp det som var disiplenes oppgave etter at Jesus hadde forlatt dem; de skulle fortelle om det de hadde sett og hørt. Det som hadde virket, rundt og i dem.
Troen forandrer, det er det gode budskapet, ifølge Nyhus.
[ «‘Himmelstigen’ vil hjelpe oss til å bli gode mennesker» ]
Møter med innsatte
I tidligere anmeldelser har jeg uttrykt en viss frustrasjon over såkalt kristne bøker som oppleves innadvendte og henvendt til en krets av troende som kanskje alt har lest så mange slike bøker at de ikke trenger flere. Her oppleves Gud er ikke kristen som et helt nødvendig, friskt pust. Jeg vil rett og slett anbefale alle å lese boka. Jeg ble trøstet, rørt og glad.
Kjell Arnold Nyhus skriver om sine møter med innsatte i fengsler, og mer enn mange andre er han blitt testet på hva slags tro som egentlig virker, hvilke spørsmål folk i krise går rundt og baler med, og hva som hjelper. Han skriver ikke for å omvende folk til himmelen, han skriver for å peke på det himmelske på jorden, midt i det livet folk lever.
Nyhus’ bok oppleves som et helt nødvendig, friskt pust
— Kristine Hovda
Det er et risikabelt prosjekt, og det sier han også selv, det er sårbart å tro. Derfor kommer boka også med forbehold; han har et eget, nydelig lite kapittel med tolv livsråd, som har fått tittelen «Stryk det som ikke passer». Forbilledlig fra en forkynner og sjelesørger med ordet i sin makt.
Nyhus skriver kritisk om religion som ikke tar det levde livet med i beregningen. Han tar avstand fra skremmende, dømmende og dogmesentrert teologi. Og han skriver vakkert. Hør bare på dette, fra et av bokas tidlige kapitler:
«Fra jeg var liten gutt, har jeg hatt en intuitiv opplevelse av virkeligheten som én, at alt henger i hop, og at Gud er selve enheten som puster liv og væren inn i alt som er. Det er en opplevelse av å være midt inne i noe stort. Om jeg skal beskrive denne opplevelsen nærmere, vil jeg bruke ord som gjenkjennelse, fred, enhet, tillit og beskyttelse. Det er en ‘viten’ som kommer fra lag i meg selv som ligger dypere enn følelsene og jeg-bevisstheten. Det er en måte å være i verden på som er uavhengig av gleder, skuffelser og angst. Jeg har aldri valgt å tro på Gud. Gud tror i meg.»
Nærmere kristen
Kanskje er det nettopp en slik livsfølelse og lengsel som skinner gjennom i Opsahls bok om kråker, kanskje er det den vi alle dypest sett lengter etter? I så fall er Nyhus en av de heldige, men han makter også å formidle denne livsfølelsen til sine lesere.
[ Pedro Carmona-Alvarez skriv «rett på» Gud denne gongen ]
Gud er ikke kristen ble liggende på bordet i fellesrommet en av kveldene. Jeg oppdaget at en av gjestene, en selverklært søkende sjel, hadde plukket den opp og leste høyt fra den for kjæresten sin. Det er vel den beste anmeldelse en bok kan få, særlig en bok i den kristne sjangeren, selv om det altså er slik at Gud ikke er kristen, og dermed heller ikke boka til Kjell Arnold Nyhus.
Men for min del er jeg et godt steg nærmere å kunne si at jeg selv er det.
Hovda og Opsahl har tidligere vært kollegaer i Dagens Næringsliv (DN). Hovda er i dag tilknyttet avisen som frilanser.
