Endetid! I kristen forkynnelse kaller det fram både spenning og forferdelse, sensasjon og panikk. Interessen for endetiden har bølget fram og tilbake gjennom århundrene. Det kan se ut til at vi igjen er på en stigende bølge.
Denne våren er to bøker om endetiden kommet på Hermon forlag. Jeg har lest dem sammen med en av fjorårets bestselgere. Er de ekkoer av tidligere tiders endetidsforkynnelse, eller bringer de nye aspekter på banen?
Jonathan Cahns bok Mørkets makter åpenbares, med undertittelen Fortidens guder vender tilbake, kommer definitivt med noe nytt.
Han kan avsløre at den gamle gudinnen Ishtar er vendt tilbake i den vestlige verden. Sammen med andre gamle guder beveger hun seg i maktens korridorer, stemmer over lovforslag og underviser på universitetene. De gamle gudene har rett og slett gjort comeback.
Cahn er en amerikansk, messiansk-jødisk pastor. Men det er som profet og forfatter han har blitt kjent. I en kultur som elsker konspirasjonsteorier, er det kanskje ikke underlig at bøkene hans selger som softis på 17. mai.
[ Religionsviter reagerer: – Bruker Bibelen til å starte kulturkrig ]
Pride som kult
Cahns åpenbaring er at oldtidens og antikkens gamle guder igjen manifesterer seg i vår moderne verden. Han skriver at kristendommen feiet den vestlige verden ren for avgudene da den ble dominerende religion i Romerriket på 300-tallet, slik Jesus drev ut onde ånder som måtte flakke om på øde steder.
Men nå har Vesten vendt seg bort fra Gud, og de gamle gudene – de onde åndene – har igjen fått fotfeste blant oss.
Gudene viser seg på mange områder, men aller tydeligst ble døren til vår verden slått åpen i juni 1969. Da gjorde homofile og lesbiske spontant opprør som følge av politiraid mot baren Stonewall i New York.
I en kultur som elsker konspirasjonsteorier, er det kanskje ikke underlig at bøkene til Cahn selger som softis på 17. mai
— Per Eriksen
Dette var åpningen Ishtar ventet på. Gjennom pride-bevegelsen, som har røtter tilbake til Stonewall, grep hun sjansen til å infiltrere hele den vestlige sivilisasjonen. «Med Pride-paradene gjenoppsto gudinnens gamle kultiske parader», slår Cahn fast.
[ «Trenger vi Gud for å begrunne moralen?» ]
Dette var imidlertid bare begynnelsen på gudinnens herjinger. Cahn henviser til høyesterett i USA, som i 2003 ved en dom gjorde homofili lovlig i alle amerikanske delstater. Senere ble også likekjønnet ekteskap akseptert. I Cahns univers er det bevis nok for de gamle gudene forpester vår vestlige kultur, for øvrig ikke ulikt hva en del russiske kirkeledere hevder.
Med USA i sentrum
Men hvorfor er akkurat USA stedet for kampen mellom godt og ondt, mellom Gud og djevel? Og om man mener at det viktigste i verden skjer i USA; hva gjør et opprør og et frigjøringsprosjekt omkring en homsebar i NY i 1969 så spesielt? Hvorfor er det sex som markerer det store skillet?
Er det ikke andre etiske spørsmål å rette blikket mot på det amerikanske kontinentet de siste 200 årene: utryddelsen og utbyttingen av urbefolkningen, slavehandel og raseskiller, ødeleggelsen av spirende demokratier i Latin-Amerika, Vietnamkrigen?
Det er nok å ta av! Blir ikke pride-parader litt puslete i sammenlikning?
Og var virkelig Vesten et sted der demonene var drevet ut helt fram til vår egen tid? Jeg tror ikke det skal være vanskelig å finne historiske eksempler på umoral – også på det seksuelle området – som langt overgår hva som måtte skje i vår moderne tid.
---
Endetidsbøker
Jonathan Cahn
Mørkets makter åpenbares. Fortidens guder vender tilbake
Oversatt av Karina Loka
269 sider, Hermon 2022 (andre opplag)
Amir Tsarfati og Rick Yohn
Åpenbaringen åpenbart
Oversatt av Karina Loka
254, Hermon 2023
Leif S. Jacobsen
Jesus kommer igjen. Bibelens lære om endetiden og Jesu gjenkomst
224 sider, Hermon 2023
---
Cahns religiøse konspirasjonsunivers lider under samme svakheter som de fleste konspirasjonsteorier. Byggverket kan virke imponerende nok med all sin detaljrikdom, men det rakner ved kritisk etterprøving. Det virkelig alvorlige med konspirasjonsteorier er at det likevel er flere eksempler på at de har ført til voldelige og hatefulle handlinger. Hvis pride-parader beskrives som demonisk inspirerte, er det ikke utenkelig at noen kan inspireres til ekstreme handlinger.
[ Mener Johannes’ åpenbaring speiler vår tid ]
Israel og atter Israel
Et par andre nye bøker – utgitt på Hermon forlag – handler også om åpenbaring og de siste tider, men har et mer tradisjonelt utgangspunkt.
Amir Tsarfati – en tidligere major i det israelske forsvaret – har skrevet Åpenbaringen åpenbart, som er en gjennomgang av Bibelens siste bok. Mens norske Leif Jacobsen har skrevet Jesus kommer igjen, en bok om mangt og meget som skal skje i endetiden.
Endetiden har fascinert menneskene helt fra kristendommens første århundre, og med ujevne mellomrom har endetidsforventningene nådd nye høyder gjennom historien.
For den som hørte endetidsforkynnelse på bedehuset for femti år siden, er lite endret
— Per Eriksen
Det kan argumenteres for at verden i dag står nærmere stupet enn tidligere. Menneskets muligheter til ødeleggelser gjennom atomkrig, og manglende evner til å endre et løpsk klima, kan gi flere assosiasjoner i møte med Bibelens siste bok. Dette var et utgangspunkt for Hans Johan Sagrustens bok Johannes’ openberring – Ein samtidsvisjon som kom ut i fjor.
Slike aspekter har liten plass i årets to bøker om de siste tider. I stedet er det mye snakk om Israel, moralsk forfall, og enda mer Israel. For den som hørte endetidsforkynnelse på bedehuset for femti år siden, er lite endret.
240 000. etasje
Både Tsarfati og Jacobsen insisterer på en bokstavelig lesning av Bibelens profetier og Johannes´ Åpenbaring. Dette kan både være et prisverdig utgangspunkt – og fullstendig ugjennomførbart. Uten å ta høyde for Åpenbaringens symbolske dimensjoner, blir resultatet ofte både tilfeldig og pussig.
[ «På overflaten av Putins hellige krig» ]
Amir Tsarfati skriver for eksempel at utsagnet om at havet ikke skal være mer (Åp 21), kan bety at det ikke skal være saltvann på den nye jorda. Han mener også at Det nye Jerusalem, som beskrives i samme kapittel, skal ha nøyaktig de dimensjonene som er beskrevet. «Jeg kommer til å lete etter en pen femroms leilighet i rundt 240.000. etasje i en høyblokk i Det nye Jerusalem», slår han fast.
Jeg vet ikke om dette framtidshåpet kjennes forlokkende for kristne flest, med tanke på Paradis.
Leif Jacobsen slår flere steder kategorisk fast at «den eneste tolkningen som bygger på en bokstavelig forståelse, er at …» Han bruker det som gjerne kalles en «klipp og lim»-framgangsmåte for å få ulike tekster fra forskjellige deler av Bibelen til å skape et samlet bilde av endetiden. Dette innebærer at tekster fra Det gamle testamente, som omhandler tiden omkring eksilet i Babylon på 500-tallet før Kristus, overføres til endetiden, og fortsatt med nasjonen Israel i fokus.
At Israel som nasjon er helt perifer, om ikke totalt fraværende, i Det nye testamentet, ser ikke ut til å tillegges vekt.
De frafalne kirker
Både Jacobsen og Tsarfati tolker skjøgen eller horen i Åpenbaringen 17 som den frafalne kirken.
Jacobsen skriver at i «dagens kirkelige landskap kan det finnes kandidater både til rollen som skjøge og som skjøgens døtre». Han vil være forsiktig med å tolke hvilke kirker eller kirkesamfunn dette gjelder. Historisk peker han likevel på den romersk-katolske kirke, men andre kirker er mer i tankene nå: «Vi bør definitivt passe på at vi selv ikke er en del av en sekularisert kirkelig sammenheng som har falt fra Herren og blitt verdens tjener.»
Direkte underlig er det at det skrives om Åpenbaringen uten noen steder å henvise til apokalyptikken som litterær sjanger
— Per Eriksen
Tsarfati skriver at «stadig færre presteskoler underviser i Skriftens profetier». Det er kanskje grunnen til at det ikke er spor i boken av den teologisk-faglige litteraturen som finnes på området. Direkte underlig er det at det skrives om Åpenbaringen uten noen steder å henvise til apokalyptikken som litterær sjanger.
[ «Buckos bok kan sette fart i en høyst tiltrengt kristen fornyelse» ]
I bøkene til Tsarfati og Jacobsen er det som skjer med Israel selve nøkkelen for å forstå endetiden. Begge mener at den sanne kirken vil bli rykket opp til himmelen før trengslene som beskrives i «Johannes’ åpenbaring» finner sted. Tilbake på banen er Israel, den frafalne kirken, djevelen og Antikrist.
Endetiden beskrives skjematisk. Gud har planlagt hendelsene i detalj. Vår oppgave er å tolke tegnene og være tro mot Gud og hans ord. Det er her den frafalne kirken feiler. Den er blitt sekularisert, og forstår seg ikke på det profetiske ordet i Bibelen.
Åndskamp
Og det er kanskje det som gjør denne læren om endetiden aller mest problematisk. For det handler ikke bare om mer eller mindre fantasifulle utlegninger av Bibelen, men legger også grunnlaget for en åndelig kamp mot det som oppfattes som sekulariserte og frafalne kristne.
Dermed gjøres noen av de nødvendige diskusjonene som foregår innen dagens kristenhet til en åndskamp med apokalyptiske dimensjoner.
Det er kanskje ikke uten grunn at tider med høy endetidsforventning ikke nødvendigvis har vært de stolteste øyeblikkene i kirkens historie.
