Noen ganger, når jeg legger seksåringen hjemme, finner jeg fram en bibelfortelling. For et par uker siden var det fortellingen om Josef og brødrene jeg fortalte. Om de elleve brødrene som kastet ham ned i en tom brønn, før de solgte ham til slavehandlere og fortalte til faren at et rovdyr hadde spist ham. Om hva som skjedde da Josef kom til Egypt og brødrene møtte ham igjen flere år senere.
Jeg angret fort. Det var ikke akkurat en søvndyssende fortelling. Spørsmålene fra seksåringen var mange. Og befalingen fra sengen lød slik: Les mer!
[ Vårt Land anmelder 12 barnebibler: – Denne vil trolig treffe mange barn ]
Søte bibelvers til barna
Jeg tviler dessverre på at den ferske andaktsboken fra IKO-forlaget, Det usynlige gullet, ville hatt samme virkning. Her er det nemlig ikke bibelhistoriene som står i fokus, men heller de fine bibelversene – du vet, de man setter strek rundt og markerer med tusj. Sånne som Matteus 7,12, som gjerne omtales som «den gylne regel»: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem».
Det er en fin leveregel å ta med seg, også for målgruppen for denne boken, som er barn fra cirka sju år. Men jeg stiller meg spørrende til hvor godt det fungerer å la disse versene være selve rammen i en andaktsbok for sju- og åtteåringer.
Alle de 15 andaktene i boken åpner nemlig med et søtt bibelvers, før det kommer en svært kort andakt. På side 30 kan man for eksempel lese om Herren som «lar meg ligge i grønne enger», med en påfølgende refleksjon om at det det å komme til Gud noen ganger kan være som å sette seg i en god stol etter en lang dag.
---
Andaktsbok for barn
Det usynlige gullet
Marie Bakkevig Hillesund
IKO-forlaget
---
Jeg tviler like mye på bibelversets evne til å berøre barn, som jeg tviler på bildet som blir brukt til å reflektere rundt det. At det å komme til Gud er som å sette seg i en stol etter en lang dag? Det høres mer ut som et budskap til en sliten tobarnsfar (meg!) enn barnet som knapt vil sitte stille i en stol.
Å lære seg bibelvers, og ta vare på dem i hjertet, er kanskje ikke først og fremst en øvelse for sjuåringer. Og er det ikke – unnskyld meg – litt kjedelig? Kommer det til å være tyst i korpausen når lederen har dette på programmet?
Andakten må engasjere
Jo da, jeg skjønner at det kan virke som om det jeg ønsker meg er enda en barnebibel. Men poenget mitt er først og fremst at en andakt må engasjere, enten den blir fortalt til voksne eller barn. Og en bibelhistorie vil garantert engasjere mer enn søte, korte vers som bygger opp under utsagn som at Jesus «ser alt det gode og flotte du har inni deg».
En andakt må engasjere, enten den blir fortalt til voksne eller barn
— Thomas Espevik
I Det usynlige gullet blir det for knapt og for søtt. På side 32 kan man lese fra Salme 36,8: «Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.» På neste side forteller andakten oss at en fuglemors omsorg for barna sine, kan minne oss om Guds kjærlighet til oss.
Igjen er budskapet fint. Spørsmålet er bare om det fester seg, om det skaper nysgjerrighet hos barna. Og ikke minst: om det er et godt grunnlag for en skikkelig fin andaktsstund?
[ Byr NRKs morgenandakt på god kristen forkynnelse? Teolog Sivert Angel lyttet for å finne svaret ]
Mangel på andaktsbøker for barn
Så skal det sies at utgangspunktet for Det usynlige gullet er sympatisk. I pressemeldingen fra forlaget fortelles det at forfatter Marie Bakkevig Hillesund kjente behovet for en andaktsbok for de minste da hun selv fikk barn. Hun tok saken i egne hender, og skrev disse 15 andaktene.
Jeg tror Hillesund har helt rett i at det er en mangel på slike bøker. Men hvorfor har det blitt slik? Det kan være fristende å si at det er fordi andaktsformen oppleves litt gammeldags – at den ikke funker så godt lenger.
Selv tror jeg det er både marked og behov for en skikkelig god andaktsbok for barn. Men jeg tror den bør være langt mer enn 34 sider. Ikke minst bør den sette barnas følelser i sving og være full av spenning, store spørsmål, visdom og sterke farger. Barna må selv ha lyst til å nappe den ut av bokhyllen.
Og når den kommer, trengs den ikke bare til korpauser og søndagsskole, men også på sengekanten til foreldre som vil lære barna sine om Jesus.
Mens jeg venter på den andaktsboken, fortsetter jeg med noen av de mange barnebiblene som finnes der ute. Eller kanskje en helt vanlig bibel for voksne. For så gode er mange av historiene i den, at de funker for barn også.
[ Bibelforsker mener barnebok om Jesus snubler ]
