Mens Vestens oppmerksomhet rettet seg mot dets eget konfliktfylte nærområde og den nye sikkerhetssituasjonen sommeren 2022, jaget den nye Taliban-regjeringen afghanske kvinner hjem fra arbeidsplassene med beskjed om å sende sine mannlige slektninger i deres sted.
Seks måneder tidligere la den norske regjeringen til rette for samtaler for å påvirke de nye religiøse makthaverne til å ikke la landet forvitre under fanatikernes forestillinger om kjønnsmoral.
Etter at Taliban igjen, tjue år etter USAs invasjon, tok over styret i Afghanistan, er det ikke lenger rom for utdannende kvinner. Etter tolvårsalderen er det slutt. I stedet for videre skolegang blir jenter blir giftet bort av foreldre som retalibaniserer seg av frykt.
Formidlingskunstner
Åsne Seierstads Afghanerne synliggjør kvinnenes situasjon i et vanstyrt og sønderrevet land. Boka er en bredt anlagt fortelling om afghansk samtidshistorie og landets politiske utvikling, klemt mellom stormaktenes interessesfærer og som offer for stormaktspolitikk. Den målbærer en sterk implisitt kritikk av USAs og Natos langvarige og mislykte engasjement i Afghanistan.
Seierstad er en suveren formidlingskunstner som utnytter spenningsskapende elementer i kildematerialet og skriver frem sterke scener i en stram fortelletråd. Fra enkeltfamiliers stridigheter tas leseren videre mot de store konfliktlinjene slik at enhver kan henge med.
Seierstad skaper fengslende sakprosa med skjønnlitterære virkemidler. Innlevelse i kildenes indre tanker og følelser kan oppfattes som etisk utfordrende, især i omgang med personer forfatteren ikke har truffet. Det har også vært noen av innvendingene. I et avsluttende metodekapittel, som flere anmeldere har ment burde stått først, sier Seierstad at hun bestandig intervjuer kildene sine om hva de følte i situasjonen. De samme opplysningene kommer som forord i Bokhandleren i Kabul, hennes tjue år gamle første bok om Afghanistan. Leserne kjenner konvensjonene og finner forklaringene enten de innleder eller avslutter.
Viktigere førte boka fra 2002 til rettsak fordi bokhandleren ikke hadde fått lese manus og mente seg utlevert. Da bærumsjentene i To søstre (2016) følte seg utlevert, hevdet advokat Brynjar Meling, som hadde vært bokhandlerens forsvarer, at «det er åpenbart problematisk når det viser seg at de omtalte ikke har forstått oppdraget Åsne Seierstad har gitt seg selv.» Seierstads metodekapittel av året opplyser at en av hovedpersonene foreløpig ikke har lest boka.
[ Skildrer norsk IS-kvinne: «Forbilledlig om mennesket bak» ]
Forstå samtiden
Siden vi blir kjent med personenes indre, får vi også øye på deres indre beveggrunner. Hadde de blitt sett utenfra, ville vi ikke fått forståelse for deres virkelighetsbilde. Uttrykket litterær journalistikk inneholder en iboende motsetning som uttrykker tilnærmingsformens mange gråsoner. Diktning ligger jo snublende nær når tanker og holdninger, biter av virkelighet blir (gjen)skapt, uten at vi kan kikke forfatteren i kortene. Derimot kan det romanaktige, medrivende ved fortellingen også fremstå som spekulativt.
---
Sakprosa
Åsne Seierstad
Afghanerne
470 sider, J.M. Stenersens Forlag 2022
---
Som fortolker av samtiden har Seierstad et stort ansvar for å opptre redelig både overfor dem hvis livsfortelling hun gjengir, men også overfor leserne. Hennes beretning blir jo og en kilde til å forstå den tiden vi lever i.
Afghanistans skjebne fortalt nedenfra, med utgangspunkt i dem som får livene sine bremset opp, er likevel både en god grunn og et godt utgangspunkt for å skrive på en måte som når mange lesere. Verden må få viten om sivilbefolkningens skjebne. Forfatteren formidler like intenst som en dokumentarfilmskaper, med det rike mulighetsrommet filmmediet gir.
Modig og imponerende
Afghanerne tar for seg tre individuelle livshistorier, to kvinner og en mann født i tre ulike epoker. Innfallsvinklene skaper god bredde i det omfangsrike materialet og speiler hverandre. Jamila, født i siste halvdel av syttitallet, aktivist, politiker og kvinnerettsforkjemper må fra tidlig alder kjempe for å få gå på skolen. Gjennom henne får leserne innblikk i politiske forhandlinger på nasjonalt og internasjonalt nivå. Her iscenesetter forfatteren møter som har funnet sted mellom Jamilas organisasjon og den afghanske regjeringen. En relevant innvending mot boka har vært at de intervjuede ikke blir konfrontert med hverandres ståsteder, men i denne rekonstruksjonen konfronterer kvinneaktivister Taliban-styret.
Svært modig har hun levert et imponerende arbeid i løpet av uhyre kort tid
— Astrid Fosvold
Bokas andre kvinne, Ariana, født tidlig på 2000-tallet, oppvokst under vestmaktenes beskyttelse, best i sitt kull, elsker amerikanske TV-serier, vestlig musikk og ser for seg en yrkeskarriere som jurist. Hennes drømmer for fremtiden knuses. Det konfronterer Seierstad sin tredje hovedperson med. Taliban-kommandanten og jihadkrigeren Bashir er et journalistisk scoop, gjennom han skildres krigshandlinger, Talibans skoler og treningsleirer. Vi får også innsikt i Bashirs flerkoneri og konenes fortellinger.
[ «Trygve Riiser Gundersen gir ny innsikt i Hauge-bevegelsen» ]
Utvalget av kilder er avgjørende for den journalistiske vinklingen. I Afghanerne fremstår de tre hovedpersonene som et unikt levende materiale i det omfangsrike bildet Seierstad skaper av Afghanistan etter USA og Natos invasjon. Svært modig har hun levert et imponerende arbeid i løpet av uhyre kort tid.
Afghanerne blir stående som inngangsport til historien om sivilbefolkningens skjebne i Afghanistan etter NATOss ydmykende tilbaketrekning, og som del av fortellingen om Norges engasjement i landet. Ut av brennaktuell internasjonal samtidspolitikk skaper Seierstad litteratur for oss alle.
