Anmeldelser

Ambisiøst og popcorn-vennlig fra en av skrekkens neste store

Filmskaper Jordan Peele har fått suveren kunstnerisk frihet etter sine tidligere skrekk-suksesser. «Nope» er kompromissløs og sprikende i sin generøse omfavnelse av ulike sjangre og temaer.

Jordan Peele var en anerkjent komiker da han overrasket verden med sin spillefilmdebut som manusforfatter og regissør med Get Out i 2017. Han traff godt på tidsånden: skrekkfilmsjangeren ropte, som den ofte gjør, på fornying og Black Lives Matter-bevegelsen fikk en stadig viktigere rolle i samfunns- og kulturlivet.

Den skvetne historien om en svart mann som oppdager stadig flere forstyrrende sannheter om familien til sin hvite kjæreste, ble et stort fenomen i Donald Trumps første år som president. Kanskje publikum kjente det samme som hovedpersonen: et ønske om å komme seg ut. Get Out ble hyllet av kritikere og omfavnet av kinobillettkjøpere – den spilte inn over seksti ganger sitt eget budsjett.

Peele fulgte opp med den beslektede Us to år senere, og ble også ettertraktet som produsent. Han har fungert som velsignende kraft og smaksdommer i rasisme-tematiserende tv-serier som Lovecraft Country og Hunters.

I fjor var han med å blåse liv i det afroamerikanske Candyman-skrekkuniverset, men aller mest forventninger knytter det seg til hans lenge bebudede tredjeverk som regissør, Nope – en film som vanskelig lar seg kategorisere med kvikke stikkord.

Hester, sjimpanser og romvesener

Søskenparet OJ – navnet blir gjort et poeng av – og Em tar over driften av en kalifornisk hestefarm etter at faren dør. Gården har spesialisert seg på å levere gamper til filmbransjen, en geskjeft som marginaliseres av en ulykke under en innspilling. Søsknene har reorientert seg noe lenger ned i underholdningsnæringskjeden, nå selger de dyrene til en lokal fornøyelsespark av den enklere sorten.

Dette etablissementet drives av den tidligere barnestjernen Ricky, hvis tragiske karrieresorti blir fortalt i tilbakeblikk: En sjimpanse slo seg vrang under opptak av en familievennlig situasjonskomedie – og det endte i blodbad og traumer.

Når det majestetiske prærielandskapet hjemsøkes av det som etter det meste å dømme er utenomjordiske vesener, forsøker søskenparet og fornøyelsespark-eieren å profitere på det med ulike innfallsvinkler.

Gledelig at det går an å tillate seg såpass kompromissløse og kreative krumspring i en film av dette formatet i 2022

—  Einar Aarvig
.

Komplekst

Når vi snakker om tidsånd og næringskjeder: I forrige uke var det kino- og strømmepremierer på Beast og Prey, to filmer som begge problematiserer jakt og viser hvordan mennesket er i flukt mellom rov- og byttedyr. I helgen ble den høyst virkelige hvalrossen Freya avlivet av frykt for tryggheten til publikum.

Nope beveger seg i den samme tematiske innmarken, med sin behandling av forholdet mellom mennesker og dyr og av førstnevntes frykt for å bli rammet av andre veseners irrasjonaliteter og raseri.

Men ambisjonsnivået slutter ikke der. Nope tar også for seg afrikansk-amerikaneres historiske status i filmbransjen, familietragedier, sensasjonsjag og fattigdom, i en form som er nesten like deler drama, thriller, western, horror og science fiction. Alt skjer på en selvrefleksiv måte, med stadige referanser til store og små øyeblikk i film- og fjernsynshistorien. Det storslagne fotoarbeidet til Hoyte Van Hoytema (Interstellar, Dunkirk, Tenet) er egnet til å gjøre det hele popcornvennlig.

.

---

Thriller

Nope

Regi og manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Keke Palmer, Steve Yeun, Brandon Perea, Barbie Ferreira

Premiere fredag 19. august

.

---

For frie tøyler

Og joda, på sitt beste skaper Nope undrende spenning. Men fundamentet knaker hele tiden under vekten av de mange tematiske og sjangermessige bestanddelene. Ballene som kastes opp i luften sjongleres ikke påfallende elegant og flere av dem går i bakken – grunnfortellingen lander ikke tilfredsstillende.

Samtidig: Det skal bli interessant å følge den videre diskusjonen om filmen i ukene og årene som kommer. Skjuler den gåtefulle sammenblandingen poenger som vil åpenbare seg etter flere møter med filmen? Mye tyder på at den kommer til å dele publikum i flere enn to leire. Det er gledelig i seg selv: At det går an å tillate seg såpass kompromissløse og kreative krumspring i en film av dette formatet i 2022, en tid innarbeidede merkevarer dominerer verdens filmfortellinger.

I beste fall, og det er langt fra usannsynlig, kan det bidra til at Peeles neste prosjekt antar klassikerstatus.

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser