Treffende tåspissdans
Nasjonalballetten blander klima, komikk og Shakespeares klassiker til severdig dans på toppen av taket.
DANS PÅ OPERATAKET: At dansen er inspirert av Shakespeares «En midtsommernattsdrøm» er ikke like lett å spore, mener Kjersti Juul.
Erik Berg
Å se danseforestillinger på toppen av Operataket, er ikke lenger en ny opplevelse. Første gang det ble tatt i bruk var i 2020, der behovet for frisk luft var like prekært som ønsket om å sette en strek for pandemi-nedstengningen av Operaen. Med En midnattssolsdrøm tar Nasjonalballetten igjen dansen ut «i naturen», der vinden blåser i kostymene og man ber til værgudene om ikke å regne. Det er på sett og vis et sjansespill i et land som Norge, men gir noe helt spesielt.
Selv om jeg har vært her oppe før, føles utsikten til sjøen så vel som Holmenkollbakken og et fugleperspektiv på resten av hovedstaden, som unike rammer for scenekunsten. Scenograf Even Børsum har kledd deler av det hvite marmortaket med gress og elementer som indikerer et naturlandskap der årstidene skifter.
Vellykket allianse
Bestill abonnement her
KJØP
