Spenstig om Jesu families rolle i den tidlige kirken

De to brevene i Nytestamentet som foregis å være skrevet av Jesu to biologiske brødre Jakob og Judas, er ofte blitt satt litt på sidelinjen. Luther mislikte Jakobs brev fordi det så ut til å motsi hans syn på rettferdiggjørelsen. Katolikker som tror at Maria var evig jomfru, må mene at det dreier seg om Jesu halvbrødre og storebrødre.

Biörn Fjärstedt mener vi dermed har gått glipp av såvel viktige teologiske impulser og kirkehistorisk innsikt. Det skriver han i boken Brev från Herrens bröder, der han både går gjennom teksten i de to brevene og hva vi kan vite eller ane om Jesu familie. Fjärstedt er biskop emeritus i Svenska kyrkan. Etter at han gikk av som biskop i Visby i 2003, har 85-åringen gitt ut flere bøker om deler av Nytestamentet, foruten å være aktiv i svensk kirkedebatt og i kommuniteten på Bjärka-Säby.

[ «Erik Varden viser at munkelivet angår alle kristne» ]

Jesu brødre ble kristne ledere

Jesu bror Jakob ble tidlig leder for menigheten i Jerusalem, og etter at Peter forlot byen ble han hovedleder. Selv om det ikke fantes noen klar autoritetsstruktur i denne første Jesusbevegelsen, hadde menigheten i Jerusalem en form for lederrolle. Den yngre broren Judas ble også en leder i menigheten, og presenteres som avsender av Judas brev.

Det er slett ikke urimelig å vente at en leder som Jakob skrev brev til menighetene. Brevskriveren presenterer seg som «Jakob, Guds og Herren Jesu tjener», noe som tilsier at mottakerne vet hvem han er, og den kirkelige tradisjonen har hele tiden ment at det var Jesu bror som skrev brevet. Men bibelforskere mener det må ha vært en jødekristen med hellenistisk bakgrunn, fordi de ikke tror en enkel mann fra Galilea kunne skrevet et brev på så bra gresk.

Fjärstedt mener på sin side at Jesu bror skrev brevet, hovedsakelig fordi det er så mye som taler for å ha tillit til den kirkelige tradisjonen om det. Men han påpeker også at Galilea langt fra var noen kulturell bakevje. Når samtidens jøder omtalte det som «hedningenes Galilea» var det nettopp fordi det var et område sterkt preget av gresk kultur, og dermed tvilsomt sett fra Jerusalem.

Jesus kom ikke nødvendigvis fra enkle kår

For egen del kan jeg legge til at den vante oppfatningen at Jesus kom fra enkle kår både materielt og kulturelt ikke nødvendigvis stemmer. Josef var jo bygningsarbeider (ikke snekker), og han hadde fem sønner som kunne arbeide for seg. Like i nærheten av Nasaret foregikk det store byggearbeider i Sipporis, et gresk-romersk kultursentrum som Herodes den store hadde startet byggingen av. For å si det litt anakronistisk kan Josef ha vært lederen for en familiebedrift i byggebransjen i et miljø preget av gresk kultur.

---

Kristendom

Biörn Fjärstedt

Brev från Herrens brøder

St. Jakobs og St. Judas brev

Artos bokförlag 2022

---

Men hvem skrev så Jakob til? Adressaten er «de tolv stammene i fremmed land (diaspora)». Det er altså skrevet til jøder i utlendighet som tror på Jesus som Messias. Det har vært vanlig å tenke at det er jøder i Syria eller Egypt, altså ikke så langt hjemmefra.

Judas korte brev retter seg mot folk i menigheten som lever umoralsk og har forkastet den overleverte læren. Mottakerne forutsettes å være vel kjent med både Det gamle testamente og jødiske apokryfe skrifter og tradisjoner.

[ «Dominikus visste at hjertet og hjernen må fungere sammen» ]

En jødekristen menighet i Galilea

Jesus drev jo stort sett sin virksomhet i Galilea. Der fikk han mange tilhengere. Nytestamentet beretter også at disiplene vendte tilbake til Galilea etter Jesu død. Fra senere tid vet vi at det var kristne menigheter i Galilea. Men de nevnes ikke i verken i Apostlenes Gjerninger eller i brevene. Fjärstedts teori er at det levde videre en jødekristen kirke der, som holdt fast på jødiske tradisjoner og lover, men som også førte videre Jesu forkynnelse fra Galilea, først og fremst Bergprekenen. Og at disse brevene er til denne delen av kirken, fra deres ledere i Jerusalem.

For å si det litt anakronistisk kan Josef ha vært lederen for en familiebedrift i byggebransjen i et miljø preget av gresk kultur.

—  Erling Rimehaug

Og her kommer innholdsanalysen inn. Fjärstedt trekker fram hvor mye i Jakobs brev som ligner på eller henspiller på det som står i Matteus-evangeliet. Bibelforskere antar at det tidlig fantes samlinger av Jesus-ord – og at dette stoffet fant veien inn i Matteus-evangeliet. Jakobs brev ble trolig skrevet før evangeliet, men kan altså ha stått i den samme tradisjonen.

Forkynner etisk fullkommenhet

Jakobs brev fører først og fremst videre den etiske forkynnelsen fra Jesu virke i Galilea. I Bergprekenen legger Jesus fram et ideal om etisk fullkommenhet, som ikke avskaffer Moseloven, men radikaliserer den. Jakobs brev har mye av det samme innholdet, der de kristne formanes til fullkommenhet (teleios). Særlig stor vekt blir det lagt på å ta vare på og vise respekt for de fattige.

Det var denne vekten på at troen viser seg i gjerninger som Luther fikk i vrangstrupen. Når Jakob skriver at tro uten gjerninger er en død tro, går det tilsynelatende på tvers av Luthers tese om rettferdiggjørelse ved troen alene. Fjärstedt påpeker at Jakob ikke skriver om rettferdiggjørelsen, men om det kristne livet, slik at motsetningen delvis handler om at de har ulike tema.

Teorien kan bidra til å rehabilitere de to brevenes forkynnelse.

—  Erling Rimehaug

Den paulinske kristendommen overtok

Men Luther hentet jo sin tese fra lesing av Paulus brev. Og Fjärstedt mener at det kan ha vært en motsetning mellom det teologiske miljøet rundt Paulus og Peter i Roma og de jødekristne menighetene i Judea og Galilea, hvor det å holde Moseloven og de jødiske tradisjonene sto sentralt. I dette miljøet mener han det kan ha vært en dynastisk tradisjon som ga en form for arvelig lederstilling til medlemmer av Jesu biologiske familie (han kaller det faktisk for et kalifat). Denne grenen av kristendommen forsvant etter hvert til fordel for den hedningekristne kirken. De to brevene i Nytestamentet kan være det eneste vitnesbyrdet vi har om den, mener han.

Dette er en spenstig teori, som det sikkert kan reises innvendinger mot, men som gir noen interessante perspektiver. Den kan også bidra til å rehabilitere de to brevenes forkynnelse. Den etisk forkynnelsen med vekten på at de fattiges fortrinnsrett mener Fjärstedt kan gi en fornyelse til kirken i en sekularisert verden. Boken bidrar i alle fall til å få nye tanker. Bortsett fra en del gjentakelser er den lettlest også for lekfolk.