Viktig verk om styrkingen av hindunasjonalismen

Det dufter av blomster, det lukter av svettende levende mennesker. Likbål gir et magisk lys, mens kremerte kropper spres i elvens krusninger. Inntrykkene fra bredden av den hellige Ganges ved byen Varanasi har for alltid har festet seg.

India har fascinert meg helt siden min første tur dit i 1989. Mange backpackere elsker dette landet for all dets vennlighet og mystisisme. India er også kjent som verdens største demokrati, og har helt siden sin selvstendighet i 1947 fremstått som et forbilde for andre fattige land i sør.

Andre er nådeløse i sin kritikk. En av Indias mest kjente intellektuelle, forfatteren Arundhaty Roy, kaller sitt eget land verdens mest rasistiske stat. Martín Caparrós, som skrev den kritikerroste boka Sult (2016), kaller India en skam, ettersom ingen andre land har så mange som går sultne til sengs.

Samtidig er India en voksende stormakt, med høyteknologiske bedrifter, en rivende kulturell blomstring og flinke unge mennesker som kan klare seg hvor som helst i verden.

Lite i norske medier

Det høyrenasjonalistiske partiet BJP (Bharatiya Janata Party) og statsminister Narendra Modi har sittet ved makten siden 2014. Det er valg i flere delstater i 2022, og India feirer 75 års uavhengighet fra Storbritannia.

Men hva vet folk flest her hjemme om dette landet som snart er verdens mest folkerike? NRK har ingen korrespondenter i India. Rapporteringen både i allmennkringkastingen og i norske aviser er sparsom, selv om vi de siste årene har fått nyheter om større hendelser som covid-19-pandemien.

[ «Modis maktpolitiske hybris koster India dyrt» ]

Forfatterne av boka India – på vei mot hindunasjonalisme mener derfor at den gradvise styrkingen av en autoritær hindunasjonalisme går oss hus forbi. Det har konsekvenser ikke bare for Indias innbyggere, men også for nabolandene og regionen.

Går grundig til verks

Med dette som utgangspunkt har medieforskeren Elisabert Eide og historikeren Terje Skaufjorden skrevet en innholdsrik bok om bakgrunnen for landets interne konflikter – og hva det innebærer. India. På vei mot hindunasjonalisme vil trolig leses med stor interesse blant India-interesserte, journalister, diplomater og politikere.

---

Sakprosa

Elisabeth Eide og Terje Skaufjord

India – på vei mot hindunasjonalisme

430 sider, Res Publica 2022

---

Det er ingen lettlest bok, til det er den for lang og – som landet selv – intrikat og full av detaljer. Men å pretendere å gi en innføring i dagens India uten å gå såpass grundig til verks, ville ha blitt en fadese. Her har både forfattere og forlag gjort det eneste riktige: 18 tettpakkede kapitler gir et bredt innblikk i Indias historie, britenes kolonivelde der, kastesystemet, de ulike etniske utfordringene, nabolandene og dagens politiske situasjon.

Det er ingen lettlest bok, til det er den for lang og – som landet selv – intrikat og full av detaljer.

—  Andrew P. Kroglund

Forfatterne har besøkt landet jevnlig gjennom mer enn 30 år. De har derfor stor troverdighet, et godt kontaktnett, og de skriver med autoritet og dybde.

Hindunasjonalismen vokser

India er preget av enorme sosiale forskjeller og hatet blant hindumajoriteten mot muslimer og kristne øker. Vi leser om militante ku-aktivister som går løs på dem som kan tenkes å ha slaktet et av de hellige dyrene. Vi lærer om de militante hindunasjonalistenes kampen mot love-jihad, der muslimer og hinduer finner hverandre over religiøse skiller.

Statsminister Narendra Modis regjeringstid har vart fra 2014 og frem til i dag. Men forfatterne dokumenterer at hans hindunasjonalisme – hindutva – har lange røtter. Det vi nå blir vitne til er hvordan regjeringen kombinerer hindutva med hemningsløs markedsliberalisme, leser vi.

[ «Farlig indisk intoleranse» ]

Hindutva, som en indisk politisk retning og ideologi, har styrket seg kraftig de siste tiårene. Dette har gått ut over det som mange har oppfattet som et adelsmerke på den indiske staten, nemlig det faktum at India har grunnlovsfestet at landet er sekulært. Det betyr økende grad av usikkerhet for minoriteter, som både muslimer og kristne, men også for de lavest på rangstigen, de kasteløse.

Forfatterne presenterer boka slik:

«Hindutva er en dominerende politisk retning i dagens India, både sentralt og i et stort antall delstater. Vi søker forklaringer på denne framveksten og prøver å forstå det intrikate samspillet mellom religiøs identitet, politikk, kastetilhørighet og sosioøkonomiske forhold.»

[ Overraskende underholdende fra indiske Megha Majumdar ]

Dette lykkes de med. De får godt frem hvordan kastesystemet ligger som en forbannelse over landet, selv om det egentlig er avskaffet ved lov. Særlig hindunasjonalister synes å utnytte folks fordommer for det det er verdt, og resultatet er ofte voldelige angrep mot de mest forsvarsløse. Og, som Caparrós, skriver de også om den bunnløse fattigdommen som fortsatt rir landet, og som er hverdagen for hundrevis av millioner av indere

En reise verdt

India er et enormt kontinent, som består av 28 delstater og ni unionsterritorier. Forfatterne forteller oss at landet har 23 nasjonalt anerkjente språk, inkludert de to hovedspråkene hindi og engelsk. Men mangfoldet stopper ikke der: Det eksisterer også 35 språk som hver for seg snakkes av mer enn en million mennesker. På toppen av dette kommer cirka 22.000 dialekter.

Forfatterne får godt frem hvordan kastesystemet ligger som en forbannelse over landet.

—  Andrew P. Kroglund

I tillegg finnes det hele 730 nasjonale og lokale politiske partier, leser vi. Gjennom kart, rammer og vedlegg får vi en fin oversikt over delstater, grupperinger, politiske partier og historiske og nålevende viktige personer. Her er det også mye for meg nytt å finne om nasjonalhelten Mahatma Gandhi.

Forfatterne skriver et sted om landet at «spennvidden er enorm, kompleksiteten utfordrende». Det er i grunnen også en fin oppsummering av dette viktige verket.

Jeg har ikke vært i Varanasi siden 1989. Etter å ha lest denne boka lurer jeg sterkt på om jeg må begynne å planlegge en ny reise.