Leïla Slimani anmeldt: For sprikende om Marokko etter frigjøringen
Leïla Slimanis nye roman om etterkrigstidens Marokko beskriver opplevelsen av å ha to hjemland, uten å føle at du hører til i noen av dem.
KIOSKROMAN: Leilia Slimani er i hjemlandet Frankrike ute med del to av en trilogi om etterkrigstidens Marokko. Ingeborg Misje Bergem syntes den har for mange kioskromanaktige beskrivelser av kvinners utseende og menns brennende begjær.
Francesca Mantovani © Editions Gallimard
Leïla Slimani skøyt virkelig gullfuglen med romanen Vuggesang i 2016. Ikke bare ble boken en kommersiell og litterær suksess – den vant blant annet den prestisjetunge Goncourt-prisen – president Emmanuel Macron likte den så godt at han ringte Slimani og spurte om hun ville bli kulturminister i regjeringen hans.
Fransk-marokkanske Slimani, som for øvrig sa nei til Macrons lukrative tilbud, utga i fjor første bind i triologien De andres land, som henter inspirasjon fra hennes egen families historie. I februar kom andre bind, Regardez-nous danser (Se oss danse) ut på fransk.
1968
Bestill abonnement her
KJØP
