En karikatur i kirkerommet

Ingen må la seg forlede til å tro at Svarte kong Baltasar. De hellige tre konger: rase, religion og politikk er en forsinket bok om julefeiring. Forfatter Halvor Moxnes inviterer oss med på en fascinerende reise med og rundt en bibelfortelling som har endret posisjon og symbolikk gjennom to tusen års historie. Som tittelen røper er «de hellige tre konger» bokens sentrale skikkelser. Vi skal følge utviklingen av den ene av vismennene som endte som «svarte kong Baltasar». Denne skikkelsen er blitt brennpunktet i en høyaktuell debatt som grunnleggende utfordrer vårt menneskesyn.

Halvor Moxnes er lærd teolog og engasjert samfunnsmenneske, en kombinasjon som i dette tilfellet har resultert i et stykke glitrende formidling. Boken er utstyrt med rikholdig billedmateriale, billed- og litteraturliste samt fyldig noteapparat.

Dagsaktuell debatt

I 2020 skapte et medieoppslag fra kirken Ulm Münster i Sør-Tyskland en heftig debatt som rakte langt ut over Tysklands grenser. Menighetsrådet hadde bestemt at den hundre år gamle, kjære julekrybben ikke skulle få sin vante plass i kirkerommet denne julehøytiden. Avgjørelsen ble tatt med den begrunnelse at den svarte kongen formidler rasistiske og nedverdigende fordommer. Hva i all verden hadde skjedd?

Dette året var de hellige tre konger havnet midt i en heftig internasjonal diskusjon om rasisme og kolonihistorie. Black Lives Matter-bevegelsen var i ferd med å spres over hele verden etter politidrapet i USA på George Floyd 25. mai 2020.

Drapet førte til at det som kalles systemisk rasisme ble satt på dagsorden. Det samme gjelder historien om kolonialismens og slavehandelens grusomheter. Forskning er i dag i ferd med å rette søkelys mot disse mørke sidene av historien, så også kirkens deltakelse i kolonialiseringen gjennom misjonsvirksomhet.

Kombinasjonen av religion og politikk er forfatterens hovedgrep gjennom boken. Leseren kan vente seg noen øyeåpnere.

En usedvanlig barnefødsel

Alt starter med juleevangeliet som gjerne stemmer oss til julefred og julefryd. Juleevangeliet består av to ulike fortellinger, henholdsvis fra Lukas- og Matteusevangeliet. De to bibeltekstene presenteres i vår tradisjon som et hele, med nedslag av fødselsfortellingen selve julaften (Lukas) og de hellige tre konger 6. januar, julens avslutning (Matteus).

Leseren kan vente seg noen øyeåpnere.

—  Gro Smørdal Steinland

Lukasevangeliet kapittel 2 forteller om fødselen i stallen i Betlehem med barnet, Maria og Josef, englene og gjeterne på marken. Matteusevangeliet kapittel 2 forteller om de vise menn fra Østen som kommer til Jerusalem for å tilbe jødenes konge. Her opptrer den maktsyke jødiske kong Herodes som regjerer på de romerske okkupantenes vegne. Da vismennene dukker opp med sitt forsett, legger han planer for å drepe barnet og forårsaker derved den lille familiens flukt til Egypt.

Tekstene rommer to ulike forfatterperspektiv på en usedvanlig barnefødsel som proklamerer ny tid og fred på jorden for alle mennesker.

---

Sakprosa

Halvor Moxnes

Svarte kong Baltasar. De hellige tre konger: rase, religion og politikk

Dreyers forlag, 2022

---

Politikk i juleevangeliet

Vi ristes imidlertid ut av mulig idyll og nostalgi når forfatteren åpner våre øyne for den politiske provokasjonen som rommes i tekstene. Evangelietekstene stammer fra en tid da jødene var hardt presset av Romerriket, verdens mektigste imperium, som hadde knust jødenes tempel i år 70.

Når Lukas slår fast at Jesu fødsel fant sted i den romerske keiser Augustus regjeringstid, er det ikke spørsmålet om dette er rett årstall som er saken. Poenget er at barnet i krybben plasseres i sentrum av storpolitikken. I sin samtid hadde keiser Augustus ry som fredsgarant (jfr. den lange fredsperioden Pax Romana). Keiseren var endatil smykket med tilnavnet «frelser». Da skjønner vi at det ligger en veldig provokasjon i det å presentere barnet i krybben som Frelser og Fredsfyrste.

[ Kirke fjerner svart Melchior fra julekrybbe ]

Jesu barndomshistorie formes som mothistorie, intet mindre enn et alternativ til den offisielle historien om Romerriket og dets herskere. Lukas presenterer barnet i stallen som en protest mot makten.

De vise menn fra Østen ble symbol for alle hedenske folkeslag som skulle bøye kne for den nye verdensfrelser

—  Gro Steinsland

Ytterligere provokasjon følger i Matteus-teksten som er opptatt av de vise menn fra Østen, magerne. De har fulgt en stjerne som har vist seg på himmelen og er kommet til Jerusalem med kongelige gaver. Igjen befinner vi oss midt i storpolitikken. Vismenn fra Østen må være representanter for det mektige parterriket (Iran) som var Romerrikets fremste fiende. Her er det de fremmede, i romernes øyne fiender, i jødenes øyne hedninger, som bøyer kne ved krybben og overrekker kongelige gaver, gull, røkelse og myrra.

De vise menn fra Østen ble symbol for alle hedenske folkeslag som skulle bøye kne for den nye verdensfrelser. Mens jødenes regjerende kong Herodes derimot var villig til å drepe alle mindreårige guttebarn av redsel for å miste egen makt.

Det kristne kongeidealet

Vismennene ble etter hvert tre i tallet og representerte dermed datidens kjente verden med de tre verdensdelene Asia, Europa og Afrika. De fikk også egne navn: Kaspar, Melkior og Baltasar og kom også til å symbolisere menneskelivets aldre: ungdom, alderdom og moden alder.

Ytterligere politisk symboltunge ble vismennene når de også ble modeller for verdens konger og herskere. Her ligger det et genial religionspolitisk trekk som skulle få følger langt opp mot vår egen tid. Det var kirkefaderen Augustin som gjorde de hellige tre konger til symboler for den gode, kristne kongemakten. Gjennom Augustin ble «de hellige tre konger» knyttet til den politiske og religiøse utviklingen i Europa.

[  Lisa Esohel Knudsen: – Advarslene mot identitetspolitikken har fått for stor plass  ]

For hvordan skulle kirken forholde seg til makten? De første kristne martyrene hadde nektet å tilbe den romerske keiseren som en guddom. De ble straffet på det grusomste, med tortur og korsfestelse.

Mens Vest-Romerriket jo gikk under, kom Augustins herskerideal (rex iustus) til å prege det østromerske riket med Ravenna som hovedstad. Der ble de hellige tre konger fremstilt i strålende mosaikker i kirkene. Herskeridealet om den rettferdige kongen skulle suksessivt komme til å prege Europas og Nordens kristne konger. Vismennene fra Matteusevangeliet ble representanter for det universelle, kristne kongedømmet.

Hvitt Europa og svart Afrika

Med tiden festet navnet Baltasar seg som den svarte representanten for Afrika. Relasjonen mellom det hvite kristne Europa og Afrika var mangslungen og komplisert, ikke minst ut fra et rase-perspektiv. Forholdet mellom hvite og svarte var ofte tvetydig, og innstillingen til farge endret seg definitivt etter at Portugal startet slavehandel fra Vest-Afrika. Med slavehandelen ble de fargete vurdert som mindreverdige.

Med dette brede historiske utblikket nærmer vi oss den aktuelle debatten rundt julekrybben i Ulm Münster.

[ Bokanmeldelse: Hvem var egentlig Jesus? ]

Svarte Baltasar i europeisk kunst

Med på ferden utstyres leseren med et rikt kapittel om fremstillinger av de hellige tre konger i europeisk renessansekunst. Dette motivet har vært umåtelig populært. Materialet settes i kontekst når forfatteren loser oss gjennom utvalget med sitt analyserende blikk.

Skikkelsenes blikk, gester, påkledning, plassering – samspillet mellom de tre kongene, deres følge og landsbyens betraktere – mange eksempler vitner om det komplekse forholdet mellom europeerne og befolkningen andre steder innenfor den store kristne verden.

Karikatur og rasisme

I julekrybben i Ulm Münster i Tyskland bærer den svarte kongen navnet Melkior. Han er utstyrt med kjempestore røde lepper, deformert kropp, overdimensjonerte øreringer i gull, store fjær i håret og en kringle i hånden. Med det brede bakgrunnsstoffet leseren har fått med seg, kommer man ikke utenom spørsmålet om rasisme og nedvurdering. «Negerkongen» Melkior er en grotesk karikatur.

[ Moxnes: «Et eksempel på dem som blir utsatt for hverdagsrasisme» ]

Mens debatten kokte i Tyskland, ville især kunsthistorikere roe debatten ned med argumenter som vi kjenner fra flere hold: et kunstverk hører til sin tid og kan ikke vurderes ut fra dagens verdisyn. Skal vi fjerne alt vi ikke står for i dag, vil vi tilsløre historien. En kunstner må vurderes ut fra sin egen tid og så videre.

Moxnes ønsket å gå bak argumentene om vane, identitet og nostalgisk hjemfølelse som alle pekte mot å beholde julekrybben. Han var interessert i å kartlegge de kulturelle og politiske strømningene som preget det tyske samfunnet på 1920-tallet da julekrybben ble laget. Det viser seg at rasisme sto i full blomst i samtiden. Tidens vitenskapelige diskusjon om raser var forankret i den vitenskapelige rasebiologien fra 1800-tallet av.

Menneskesyn

Man kan lure på hvorfor det har tatt så lang tid å erkjenne de rasistiske og nedvurderende trekkene ved den svarte kongen i Ulm Münster. Det kan ikke være tvil om at impulser fra Black Lives Matter-bevegelsen har vært medvirkende. En dagsaktuell debatt har snudd nok et blad i historien om en to tusen år gammel legende.

Å gjøre «Helligtrekongersdag» til en dag mot rasisme ville være en vekkende utfordring.

—  Gro Steinsland

Julekrybben i Ulm Münster havnet til sist på museum, en løsning som forfatteren bifaller. Men menighetens avgjørelse fikk begrenset støtte fra kirkeledere. Kanskje kirkene er engstelige for å konfrontere rasisme? Kirken burde være opptatt av etiske spørsmål om likeverd, menneskerettigheter og diskriminering.

Å gjøre «Helligtrekongersdag» til en dag mot rasisme ville være en vekkende utfordring, slik Moxnes har tatt til orde for. Det ville bringe julekrybben ut av det fredelige religiøse rom og inn i vår sosiale og politiske virkelighet.

Et hovedargument i Moxnes historie om de hellige tre konger er at julekrybben med den rasistisk fremstilte svarte kongen ikke hører hjemme i en kirke. For kirken og kristendommen må ha ett menneskesyn som gjelder for alle. Dette budskapet rommer en utfordring som ligger forfatteren sterkt på hjertet.

Gro Smørdal Steinsland er prof. em. i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Hun holdt også innlegg under forlagets lanseringen av Moxnes bok.