Anmeldelser

Strålende sommer-skildringer av kjærlighet og kreativitet

Samspillet mellom to ulike handlingsplan limer blikket og konsentrasjonen til lerretet. «Bergman Island» hever seg suverent over kunstnermytene.

Det er ikke unaturlig å spørre seg om Bergman Island kanskje er selvopptatt og mytologiserende: To manusforfattere, et ektepar, har plassert sønnen hos bestemor, for å tilbringe et inspirerende arbeidsopphold på Fårö i Østersjøen.

Sveriges åttende største øy, rett nordøst for Gotland, er aller mest kjent for å være hjemstedet og arbeidsplassen til filmstorheten Ingmar Bergman. Den svenske regissørens storhet synes udiskutabel – er det også slik at å oppholde seg i hans omgivelser ansporer til livsforandrende, litterære filmverk?

.

Bergmans spøkelse

Og går det an å skille kunstneren fra kunsten? Hovedpersonen Chris (tyske Vicky Krieps) er glad i filmene, men har samtidig problemer med prioriteringene til skaperen. Hvordan kunne han forene et kunstnerskap som teller 49 filmer, mange av dem regnet som blant verdens fremste, med fem ekteskap og ni barn?

Chris hopper av turistaktige guidede turer og oppdager heller øya på egen hånd, ledet rundt av den yngre keitete-sjarmerende skribenten Hampus. Men der ektemannen Tony (Tim Roth) finner oppholdet produktivt og inspirerende, opplever Chris skrivesperre, historien hennes stopper opp.

Hun innlemmer likevel Tony i hva hun har forfattet så langt. Denne fortellingen dramatiseres som en film i filmen, der Mia Wasikowska og Anders Danielsen Lie spiller gamlekjærester som gjenforenes på nettopp Fårö. I bakgrunnen aner vi – metaforisk sagt - Ingmar Bergmans spøkelse og hans presise dissekering av myter, familie, utenforskap og samliv – og den svake følelsen av at kjærlighet er mulig.

Letthet

Ja, hva har man å lære av store, avdøde kunstnere? Woody Allens Midnight in Paris (2011) er en mer satirisk og eventyrlig variasjon over samme tema: En amerikansk manusforfatter på ferie i Paris blir beåndet – via tidsreiser - av sine litterære helter, blant annet Jean Cocteau, Ernest Hemingway og Luis Buñuel. Men den stjerneøyede drømmeren må til slutt innse at han ikke kan flykte fra sin egen virkelighet på denne måten.

Bergman Island er mer kompleks: Både filmskaperen og rollefigurene på de to planene befinner seg i en slags stedlig dialog med den svenske legenden – et grep som på papiret virker kunstig og tungrodd, men som Hansen-Løve behersker med suveren letthet.

Viktigst og vakrest med «Bergman Island» er den sobre, men likevel ganske poetiske utforskningen av kjærligheten i seg selv

—  Einar Aarvig

---

Drama

Bergman Island

Av: Mia Hansen-Løve

Med: Vicky Krieps, Tim Roth, Mia Wasikowska, Anders Danielsen Lie

Premiere fredag 28. januar

---

Føle selv

Mia Hansen-Løve er fransk med danske aner, og har skrevet og regissert syv spillefilmer, inkludert debuten All Is Forgiven (2000) som nylig ble vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Historiene er personlige – av og til over grensen til det selvbiografiske – og virkemidlene er rolige, uten store følelsesutbrudd, sentimentalitet eller andre lettvintheter.

Hun skildrer familieforhold, generasjonsforskjeller og livskriser på realistisk og nøkternt vis. Klipperytmen, musikken og skuespillerstilen virker sjelden instruerende for seeren – man overlates til å tenke og føle selv.

.

Samspill

Om man liker den «realistiske» rammehistorien eller den mer drømmende «fiksjonen» i Bergman Island best, er en smakssak. Begge fortelles med forståelse og kjærlighet, og er effektivt sammenvevd. Som når Chris må avbryte fortellingen sin fordi Tonys telefon ringer. De to handlingsplanene kommenterer og utfyller hverandre på både underlig og vidunderlig vis – samspillet mellom dem limer blikket og konsentrasjonen til lerretet.

Og Bergman Island lener seg lykkeligvis ikke bedagelig på kunstnermyter og selvopptatte tanker om inspirasjon og egenutvikling. Den er mer ute etter å problematisere. Der Midnight in Paris kun var utstyrt med et enkelt «ikke drøm deg bort i myter og fortid»-budskap, rommer Bergman Island mer:

Her er en innbydende og forfriskende gjengivelse av skandinavisk sommerlandskap, uironisk bruk av ABBA-svisken The Winner Takes It All og en nysgjerrig undersøkelse av dynamikken i kreativitet så vel som kjærlighetsforhold.

Størst av alt

Leken med med den svenske maestroens filmer, ideer og motiver er like deler respektfull og herlig uforpliktende – senga til Liv Ullmann og Erland Josephson fra Scener fra et ekteskap (1974) spiller for eksempel en sentral rolle.

Viktigst og vakrest med Bergman Island er likevel den sobre, men likevel ganske poetiske utforskningen av kjærligheten i seg selv. Vi aner hele tiden troen på at den – kjærligheten altså – er mulig.

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser