Anmeldelser

Anmeldelse: Imponerende tolkninger av armensk klassisk-pioner

Komponisten Komitas skrev Armenias tragiske historie i toner, usedvanlig vakre og lengselsfulle toner, med tyrkernes slakting av 1.5 millioner armenere som etterklang.

Jeg har aldri vært i Armenia og heller ikke ved Noas fjell Ararat, som ligger noen mil sørøst for grensen mot Tyrkia.

Men jeg har snakket med den armenske komponisten Tigran Mansuriam, som med usedvanlig lengsel i stemmen fortalte meg at han på gode kvelder satt på dørhella si og så mot fjellet Ararat – som ruver snødekt 5000 meter opp.

Han er barn av et av de mest bestialske folkemord i historien. Det sitter i musikken.

Fortryllende

Spør om Armenias viktigste komponist, det blir stille. Jo, én – Aram Khatsjaturjan, født armensk, han med Sverddansen og vignettmusikken til dramaserien Onedinlinjen på 1970-tallet.

Men Khatsjaturjan, som ikke var kjent for beskjedenhet, innrømmet at hans kollega Komitas (1869 – 1935) var større, viktigere og betydde mer for den armenske identiteten enn ham. Bartok og Grieg gjorde enkelt folkemusikkmaterialet om til fortryllende kunstmusikk, det samme gjorde Komitas. Forenklet i klanger og i forløp som hos Arvo Pärt – uten å trekke det for langt, for Komitas står godt på egne bein. Debussy likte Komitas. Helt klart, det er lett å skjønne hvorfor.

Blir rolig

.

Jeg blir rolig av Komitas musikk, den går gjennom kroppen og kommer ut som overlevelse. Eller heller: Skjønnhet, som er et vanskelig ord, for hva er skjønnhet – skjønnhet er levd liv transformert til liv til å leve vakkert med. Kanskje kommer det også fra pilegrimenes sang, som han møtte ute langs veiene. Foreldrene døde tidlig, og han måtte finne rammene for sitt eget liv. Han ble lærer, han ble prest, han ble komponist, men endte som forlatt etter 15 år på asyl for paranoia.

---

Klassisk

Komitas: Seven Songs

Lusine Grigoryan (piano)

ECM Records, 2017

---

Skjøre toner

Du kommer ikke nærmere Komitas toner enn den armenske pianisten Lusine Grigoryans skjøre innspilling av Komitas Seven songs, som ikke er sanger, men instrumentalmusikk i dette tilfellet. Glassklare toner, som setter seg i kjøttet.

Hun har den merkelige evnen til å «henge» på tonene, slik at de får luft rundt seg og beveger seg rolig. Det kjennes autentisk. Komitas skrev: «Våre folkesanger og danser består av en glød, i og for seg fremmede for den vestlige musikken. Den gjør den øm». Nettopp.

---

Klassisk

Armenian Songs for Children

Isabel Bayrakdarian (sopran)

Avie Records, 2021

---

Barnesanger

.

Et album som har gått fra pris til pris det siste halve året, er den armenske sangerinnen Isabel Bayrakdarians Armenian Songs For Children (Armenske sanger for barn). Det er en hjerteknuser – sanger, vuggeviser, danser. Lekent og sunget med en inderlighet som smerter et forelderhjerte. På det gode.

Hun synger med musikalsk intelligens og bringer liv til alt, hun er født for å gjøre disse sangene. Hun er kjent for å gjøre det store klassiske repertoaret (Mahler) og er ikke minst markant med i lydsporet til storfilmen Ringenes herre.

Jo da, det er noe eventyraktig ved det hele.




Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Anmeldelser