Nøyaktig hva står på spill i Merethe Lindstrøms noveller? Jeg blir i tvil

Merethe Lindstrøm, som i 2012 mottok Nordisk råds litteraturpris for romanen Dager i stillhetens historie, er blitt kalt en tvilens forfatter. Nå skal en ikke nødvendigvis ta alle slike høyverdig tenksomme ord for god fisk, særlig ikke når de er brukt til promotering, men når jeg leser de tolv novellene i Lindstrøms nye bok, Vinterhest, opplever jeg at tilnavnet stemmer. For personene Lindstrøm skriver om, er stadig på leit etter hva de vil, hvem de vil være, hvor de vil bo og hvem de vil leve sammen med – de nøler seg fram til sin egen framtid.

Også fortida blir underlagt tvilens blikk når personene vender tilbake til gamle steder og minner og forsøker å finne ut av hva de betyr. En slik søken etter betydning åpner for et vell av nyanser, og det er her Lindstrøm virkelig er god. Hun skriver klart, men skjuler like mye av hva som foregår. Slik blir jeg i tvil om nøyaktig hva som står på spill. Det høres kanskje ikke sånn ut, men i disse novellene er det først og fremst et gode. For slik inviterer Lindstrøm til å se og deretter se om igjen.

Melankoli