Grønland unnlot i år å markere 300-årsdagen for misjonæren Hans Egedes ankomst. Dette er også året hvor grønlandske Niviaq Korneliussen fikk Nordisk råds litteraturpris – og dermed sikret hjemlandet prisen for første gang. Hennes roman Blomsterdalen skildrer et samfunn preget av postkoloniale problemstillinger.
I 2013 fikk Kim Leine den nordiske prisen for Profetene i Evighetsfjorden, som var begynnelsen på hans misjonstrilogi om koloniseringen av Grønland. Her dominerte opplysningstidens idealer som drev de danske misjonærene. I Rød mann/sort mann (2018) stod den tradisjonelle folketroen mot kristendommen.
I det siste bindet, Etter åndemaneren, tar Kim Leine sats i tidens paradigmeskifte i tilnærmingen til Danmarks kolonifortid, og fester trådene i det dikteriske universet som ble etablert med de forrige bøkene.
Vår tids linser
Kim Leine aktualiserer historiefortellingen gjennom vår tids linser. En kan undres over om holdningene, tankene og språkføringen som fantes i hodene på mennesker som levde for over hundre år siden var så moderne som Leine fremstiller dem. Annerledes viser for eksempel Bergsveinn Birgirsson i Reisen til livsvannet (2020) større refleksjon over at han gjenskaper en annen tidsepoke og lar tanker og uttrykksmåter bære mer preg av det.
---
Roman
Kim Leine
Etter åndemaneren
852 sider, Cappelen Damm 2021
---
Leine har denne gangen valgt å skrive historien nedenfra, med et mye tydeligere utgangspunkt i grønlendernes perspektiv og livsvilkår. Flere kommer til orde og endelig får kvinnene en selvstendig posisjon. Den tydelige fortellerstemmen viker til fordel for et univers preget av dialoger og lett teatralske scener.
Postkoloniale perspektiv
Vi er kommet til 1880-åra. Eneveldstidens konge, prestemisjonærer og det religiøse verdensbildet er skiftet ut med et mer utbygget statsapparat, handelsfolk og en forsker. Med moderne antropologisk tilnærming skal denne forskeren – Gustav Holm – ved hjelp av grønlandske kvinnelige roere reise langs østkysten av Grønland på jakt etter spor av tidlig norsk bosettelse. Tidligere hadde Leine dagbøkene til Egede som grunnlag. Her nærer han seg blant annet på «Konebådsekspeditionen» som altså er Gustav Holms verk.
[ Avlyser jubileet til omstridt norsk misjonær: – Var en fanatiker ]
Likevel har Kim Leine ingen intensjoner om å opptre korrekt og spissfindig i omgang med historien. Han er mer opptatt av en form for kunstnerisk sannhet på romanens grunn. Basert på dokumentariske fakta om ekspedisjonen spenner han opp et blendene fiktivt romanunivers som trekker tråder både mellom kolonifortiden og vår egen tid, men også mellom 1880-åras Grønland og et samtidig København. Gjennom hele trilogien har Leine skrevet med utgangspunkt i postkoloniale perspektiv, men i denne romanen skrus problemstillinger som er aktuelle i dag til et hakk.
Maktovergrep da og nå
Samtlige av romanene i Kim Leines trilogi om Grønland åpner med forbrytelser som drap, gravskjending og barnerøveri. I årets roman vever Kim Leine videre på denne versjonen av Danmarks forhold til Grønland. Som et smart, men lett gjennomskuelig triks, fletter forfatteren inn hemmelige betroelser gjennom skjulte brev og dagbøker som skaper sammenheng til hendelser i de forrige bøkene og gir leseren inntrykk av å avdekke et nytt virkelighetsbilde. Drapet på enken som åpnet romanserien i 2013 handlet egentlig om et incestuøst overgrep begått av en danske. I denne konteksten blir opprinnelsen til forholdet mellom befolkningen på Grønland og de danske kolonisatorene fortolket. Blodskammen forplanter seg nedover i generasjonene. Slik skaper Kim Leine en metafor for kolonisatorenes maktovergrep.
Kim Leine har ingen intensjoner om å opptre korrekt og spissfindig i omgang med historien
— Astrid Fosvold
Holms ekspedisjon overvintrer på Tasiilaq, et av Grønlands tettsteder som i dag er blitt kjent fordi det er hardt rammet av selvmord blant unge og incestuøse overgrep. Tilfeldigvis er stedet også er viktig i Blomsterdalen.
Hor og dekadanse i København
Kim Leine vever den grønlandske historien inn i den danske. Romanen veksler mellom ekspedisjonen på Grønland og et København fullt av hor, dekadanse og sedelighetspoliti. Den danske forfatteren Herman Bang er her midt i skrivingen av Stuk (1887) som nettopp handler om et desillusjonert København.
[ Kim Leine: - Jeg måtte riste den kristne troen av meg for å overleve ]
Hit ankommer også romanens lyse håp, Jens, halvt grønlender og halvt dansk. Han utnyttes grovt av eldre homoseksuelle menn. Det blir en gjentakelse av de overgrepene som ligger begravet i kolonifortiden. Sånn får vi også øye på et element av noe skjebnebestemt her. Dessuten skaper dette en sammenheng i Leines eget forfatterskap – og særlig til debuten Kalak, som handler om overgrep og tabubelagt homoseksualitet.
Da unge Jens ankommer kongens by, besøker han teateret i en scene som skaper assosiasjoner til en av de første scenene Stuk. Gjennom Jens opplevelser i København møter vi også hele det dansk-norske dikterkorpset. Veldig fornøyelig legges Gro Harlem Brundtlands berømte blødme, «det er typisk norsk å være god», i munnen på Amalie Skram. Alene det gir signaler om hvordan Kim Leine leker seg med historien.
Er rikt sinnbilde
Kolonimaktens begjær etter å fortsette å legge Grønland under seg og hente ut grønlandske verdier er en motor under hele det litterære universet. Samtidig vil forfatteren gjerne fortelle oss at dansker og grønlendere får et mer likeverdig forhold, og i romanen tar dansk-grønlendere kunnskap og utdanning med tilbake til kolonien.
[ Sterk symbolikk mellom naturkatastrofe og dødsdrift i grønlandske «Blomsterdalen» ]
Selv om Etter åndemaneren ser de danske forfedrene som de største synderne, vil Leine nyansere og vise flere sider av kolonifortiden. Etter åndemaneren trekker frem at tidlig oppblomstring av grønlandsk skriftkultur er et av godene. Kim Leines roman slutter i 1953. Det er samme år som det ble iverksatt en kraftig danifisering av Grønland. Etter avkoloniseringen kom dansk språk til å prege forvaltningsapparatet og dermed også kulturen enda større grad enn tidligere. Sånn sett virker forsoningen kanskje litt lettvint.
Leine er en handlingsdrevet forfatter, mer enn en tenksom skribent. Med sin sterke levendegjøring og uhøytidelige omgang med historien bygger han et rikt sinnbilde på forholdet mellom Grønland og Danmark.
