Anmeldelser

Anmeldelse: Noe mindre bærekraftig enn Grønlands selvmordsbølge er vanskelig å tenke seg

Niviaq Korneliussens suverene roman forener selvmord blant unge grønlendere og den globale klimatrusselen.

Grønlandske Niviaq Korneliussens Blomsterdalen ble tirsdag 2. november tildelt Nordisk råds litteraturpris. Anmeldelsen av boka ble først publisert i april, da den kom ut på norsk.

Allerede i debutboka Homo Sapienne, innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 2015, røsket Niviaq Korneliussen i fordommer om Grønland og beskrev unge voksnes identitetshunger i et urbant miljø. Romanen handler om å modnes som selvbevisst individ i relasjoner med andre.

Fem år senere steg den grønlandske selvfølelsen i takt med internasjonal interesse for Grønlands strategisk viktige beliggenhet og rike naturressurser. I valget til ny nasjonalforsamling nå i april valgte grønlenderne modig å verne om sin unike natur fremfor å satse på økonomisk gevinst. Fra politisk hold lød det nøkternt at det også gjaldt å få kontroll på selvmordstallene. Dessuten avhenger Grønlands fremtidige selvstendighet fra riksfelleskapet med Danmark av at naturen vernes om.

En varslet tragedie

Blomsterdalen, glimrende oversatt av Kyrre Andreassen, preges nettopp av kontrastene mellom handlekraft, livsbekreftelse og desperasjon, dødsdrift og mangel på tilhørighet.

---

Blomsterdalen

Bok: Roman

Niviaq Korneliussen

Blomsterdalen

Oversatt av Kyrre Anderassen

288 sider

Gyldendal 2021

---

Som debutboka er Blomsterdalen lettlest og drevet av handling og dialog. Mesterlig komponert fengsler den med sin ubønnhørlige fortelling om en varslet tragedie. Delt i tre beveger handlingen seg fra et distansert «de» til de nærmeste, «du», og ender med «jeg».

Boka vitner om fraværet av fremtidstro i den grønlandske befolkningen og særlig blant ungdommer. Noe mindre bærekraftig enn den grønlandske selvmordsepidemien blant unge voksne kan en vanskelig tenke seg.

En kultur blant unge

I novellesamlingene De hvide løbesko og Zombieland av Sørine Steensholdt og Pivinnguaq Mørck knyttes Grønlands selvmordsrate til misbruk, overgrep og et folk tydelig preget av postkoloniale utfordringer. Korneliussen, derimot, mer interessert i at selvmordsbølgen har en indre logikk. Det som opprinnelig er en historisk tradisjon, har utviklet seg til en kultur blant unge på Grønland.

Noe mindre bærekraftig enn den grønlandske selvmordsepidemien kan en vanskelig tenke seg.

—  Astrid Fosvold

Likevel er alt påfallende usentimentalt. Faktisk åpner romanen løfterikt, den navnløse jeg-fortelleren skal til Danmark for å studere antropologi, og hun har fått en kjæreste. Selv om både dannelsen og kjærligheten slår over i desillusjon, møter vi situasjonskomikk underveis. Dessuten skaper aktivistisk språkbruk selvtillit og synliggjør et fremoverlent Grønland. Flere lettforståelige ord er uoversatt.

Fordommer og utenforskap

Energisk rakker jeg-fortelleren ned på grønlendernes forestillinger om seg selv som urbefolkning. Med en skarp tunge parkerer hun også danskens oppfatninger om arktisk identitet. Trist nok ser studiekameratene henne gjennom fordommene hun kjemper mot. Bitterionisk gjengis samtaler om integrering fulle av ekskludering. Danskenes mangel på empati og uvitenhet leder til utenforskap: «Nå lager vi en innkjøpsliste, du får bare ta med noe spekk til deg selv.»

Hovedpersonen flykter hjem til Grønland. Bak klinger den lakoniske fortellerstemmens kapittel-annonsering som teller ned fra 45, et tall som representerer antall selvmord på Grønland i 2019, og angir dødsårsak: «35. Mann. 21 år. Skar over pulsåren med et barberblad på studenthybelen sin.»

Suverent avsløres studiemiljøets diskriminerende holdninger, som gjør slutt på jeg-fortellerens søken.

Naturkatastrofe og dødsdrift

Hjemme møter jeg-fortelleren sorg i familien til kjæresten fordi en ung kusine nylig har tatt sitt eget liv. Hovedpersonen identifiserer seg gradvis sterkere med den døde. Samtidig finner hun omsider den roen og tilhørigheten hun lengter etter på gravplassen Blomsterdalen, hvor søppelet flyter fritt blant graver pyntet med plastblomster. Ikke kun her, men overalt i romanen skaper enkle grep sterk symbolikk mellom naturkatastrofe og hennes egen dødsdrift.

Enkle grep skaper sterk symbolikk mellom naturkatastrofe og dødsdrift.

—  Astrid Fosvold

I takt med at døden kryper tettere på jeg-fortelleren, får tallnotisene stadig mer plass. Vi er kommet til «du» og kapittelinndelingen beskriver ulike sorgreaksjoner blant pårørende. Mens vi erfarer den private familiære sorgen, minnes vi på de mange andres individuelle sorgreaksjoner.

Globale konsekvenser

På flukt fra seg selv, men underveis til Danmark, speiler jeg-fortelleren sin egen utvikling i klimaendringene: «Isen kan ikke stoppe seg selv. Den beveger seg mot sør, det er isens dødsrute, og likevel går den mot sør. Det er vanskelig å forklare at min skjebne og isens er den samme, jeg skrumper […] fordi jeg smelter på vei mot sør.»

Hun ser seg selv som en sterk ødeleggende kraft som ikke kan stoppes. Sammenligningen med klimaendringene skjerper inntrykket av uavvendelighet i jeg-fortellerens skjebne. Det løfter også romanen inn i en større global kontekst som minner oss om hvor avhengig verden er av å endre utviklingen i de arktiske områdene. Koblingen mellom naturkatastrofe, unngåelig utvikling og jeg-fortellerens selvdrap minner sterkt om Carl Frode Tillers sterke roman Begynnelser fra 2017.

De lyse nettene

I siste del er det enda tydeligere at hovedpersonen verken hører til i Danmark eller på Grønland. Mangelen på tilhørighet forsterker depresjonens indre logikk.

Jeg-fortelleren grubler over dødens natur og at de lyse nettene er de farligste, men at det ikke er noen forklaring på hvorfor folk dreper seg når sola kommer. Romanen viser oss komplekse årsakssammenhenger som ikke bare er knyttet til Grønlands sosiale utfordringer. Men fremfor alt peker den på at det er viktig å se alle varslene. Men denne vakre, dypt tragiske og virkelighetsnære fiksjonsfortellingen viser at Niviaq Korneliussen at hun er sterk kandidat når Nordisk Råds priser dels ut i høst.

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser