– Statuen får stå i fred. Det e’ bare måsan som skit’ på han, sier Arne Håkonseth med glimt i øyet.
Han er prost i Trondenes prosti i Den norske kirke (Dnk), og sikter til statuen utenfor Harstad kirke. Der står «Grønlands apostel», Hans Egede, på sokkel, som én av tre norske Egede-statuer. Harstadværingen Egede ble i 1721 – for 300 år siden – Danmark-Norges første misjonær på Grønland. Misjonsvirksomheten innledet den dansk-norske øykoloniseringen.
– I bevisstheten her i Harstad er Egede en som uredd og tålmodig kjempet for det han trodde på. Det er arven etter han og kona Gjertrud Rasch: de ofret seg for det de så som et gudegitt oppdrag, sier prosten.
På Grønland er den norske presten mer kontroversiell. Kommuneadministrasjonen i hovedstaden Nuuk har skrinlagt alle planer om å bruke 2,7 millioner danske kroner på å markere årets jubileum for Egedes ankomst, melder den grønlandske kringkasteren KNR. Kontrasten er stor til tidligere jubileer: Ved 200-årsmarkeringen besøkte Danmarks kongefamilie øya. Ved 250-årsmarkeringen fikk Nuuk ny kirke.
[ – Noe mindre bærekraftig enn Grønlands selvmordsbølge er vanskelig å tenke seg ]
Håkonseth mener grønlenderne selv får vurdere om de vil markere Egede eller ikke, men understreker at fortida alltid bør bedømmes på egne premisser.
– Men i Harstad har vi grunn til å være stolte over det Rasch og Egede utførte. Kristendommen var en positiv kraft i det grønlandske samfunnet, og det er verdt å feire, sier han.
I Harstad har vi grunn til å være stolte over det Rasch og Egede utførte
— Prost Arne Håkonseth
– Helt og eventyrskikkelse
Etter at aktivister sprayet ordet «decolonize» på Egede-statuen i Nuuk i fjor, gikk grønlenderne til urnene for å bestemme hvorvidt statuen skulle bort eller ikke. Misjonæren fikk bli på sokkelen sin. 921 stemte for å beholde ham. 600 ville rive ham.
– Statuene i Nuuk og Kabelvåg har helt ulike uttrykk. I Nuuk har han staven og det myndige blikket. Han gjorde mye godt, men representerte også kongestyret, sier Kristine Sandmæl.
Hun er prost i Lofoten prosti, der Norges andre Egede-statue står.
[ Anmeldelse: – Liten grunn til feiring på Grønland ]
---
Hans Egede (1686–1758)
- Harstad-født misjonær som innledet dansk-norsk misjon på Grønland. Kalles derfor «Grønlands apostel».
- Som prest i Vågan i Lofoten skrev Egede til Danmark-Norges konge og foreslo Grønlands-misjon.
- I 1721 reiste han til Grønland, som statsmisjonær lønnet av kongen.
- Han reiste som del av en koloniekspedisjon med handelsinteresser.
- Egede var med og grunnlegge kolonien Godthåb, byen som i dag er Grønlands hovedstad Nuuk.
- De fleste av koloniens skandinaver var i begynnelsen nordmenn, ikke dansker.
Kilde: Store norske leksikon, Aarhus Universitet.
---
– I kjølvannet av Black Lives Matter-bevegelsen og rasismedebatten er det forståelig at han er kontroversiell, sier Sandmæl.
I Lofot-kommunen Vågan arbeidet misjonæren som prest før han reiste til Grønland.
– Lokalt i Vågan er Egede en slags helt, en typisk norsk eventyrskikkelse som turte å stå opp mot overmakta, sier Sandmæl.
Prosten forteller at Egede har status som en opprører som skal ha brutt både skrevne og uskrevne regler. Ikke ville han gifte seg med presteenka, som skikk var, og han utfordret hvem som fikk preke under lofotfisket.
– Med tanke på Egedes posisjon i Vågan, tror jeg statuen blir stående en stund til. Selv om det så klart er diskusjon om det. Det må være opp til demokratiet i menigheten, sier Sandmæl.
Prosten understreker at hun snakker om rollen Egede hadde i Lofoten – før han reiste ut som misjonær.
– Man må snakke sant om hele hans arbeid og tjeneste, både det gode og problematiske. Vi skal verken tie om ham eller feire ham, men være ærlige om arven, sier hun.
Den tredje statuen står i Oslo. I tillegg har Harstad, Kabelvåg, Lørenskog og Stavanger egne Egede-gater.
– Kunne slå så de ramlet
Den norsk-danske forfatteren Kim Leine har skrevet romanen Rød mann/Sort mann (2018), som handler om nettopp Hans Egede og Grønlands-misjoneringen og -koloniseringen. Han ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for Profetene i Evighetsfjorden (2013), også den fra Grønland.
– Andre prester var mer empatiske, men de var for bløte for Grønland. Han var både en fantast og en fanatiker, sier Leine.
Leine viser til at Egede forsøkte å lage gull. Og da misjonæren reiste til Grønland, var det med en fiks idé om å reformere Eirik Raudes etterkommere – ikke kristne de hedenske inuittene. Ingen viking-slektninger var å se, og Egede la om kursen. Men han ble aldri flytende i grønlandsk. Tidvis var han voldelig.
– Når han diskuterte med lokalbefolkningen, kunne han slå dem ned så de ramlet i bakken. Han hadde en personlig ufølsomhet og brutalitet, sier Leine.
Andre prester var mer empatiske, men de var for bløte for Grønland
— Stjerneforfatter Kim Leine
Epidemi drepte hundrevis
Egedes misjonsvirksomhet markerte begynnelsen på den dansk-norske koloniseringen av Grønland. Et av koloniskipene brakte med seg en sykdom som rammet inuittene hardt. Koppeepidemien på 1730-tallet drepte 90 prosent av Nuuk-områdets grønlandske befolkning, eller 1.600–1.800 mennesker. Folketallet på Grønland var den gangen 5-600, ifølge danske Arktisk Institut.
Egedes kone Gjertrud Rasch pleiet de syke iherdig, og døde trolig av arbeidsbelastningen.
[ Leine-roman: «Intens og fargerik» ]
Statuen symbol på diffust problem
Men, påpeker Leine, i motsetning til i sydligere kolonier, drev ikke Danmark-Norge med slaveri på Grønland. Systematisk vold var det lite av. Lese- og skriveundervisning var det derimot mye av. Grønlenderne ble ikke tvunget bort fra morsmålet.
– Jeg kaller Danmark den milde tyrannen. Grønlenderne kan ikke peke på danskene og si at dere pisket og tvangskristnet oss, sier forfatteren.
Han mener det er derfor vreden rettes mot Egede og statuen av ham. Misjonæren blir personifiseringen av den 200-årige kolonitida.
– Han kan de peke på. Det blir enkelt å rette fokuset mot ham, når problemet er diffust, sier Leine.
Forfatteren har ingenting imot å avlyse 300-årsjubileet.
– Det ville ikke gjort meg noe om de fjernet statuen. Eller de kan sette opp en statue av en av sine egne pionerer, som etablerte selvstyret. Så kan Egede stå der som en påminnelse om fortida, et utgangspunkt for diskusjon, sier han.
---
Grønland
- Underlagt Danmark. Fra 2009 «selvstyrt» med eget parlament og regjering. Pengevesen og forsvars- og utenrikspolitikk styres fra Danmark.
- Dansk-norsk og dansk koloni mellom 1775 og 1953.
- 56.000 mennesker bor på øya.
- Nesten én av tre unge grønlendere har vært utsatt for et seksuelt overgrep.
- Selvmordsraten er er blant verdens høyeste. Én av fem grønlendere har vurdert å ta livet sitt.
Kilde: Store norske leksikon, Institut for Folkesundhed.
---
– Rasistiske utsagn
Førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen har blant annet missiologi – misjonsvitenskap – som spesialfelt.
– Fra et kirkesynspunkt er det grunn til å være glad for at evangeliet nådde Grønland. Men måten allting skjedde på, var ikke nødvendigvis av det gode, sier han.
Han peker på to elementer som gjør Egede kontroversiell: For det første var han lønnet av kongen i Danmark-Norge, og representerte slik kolonimakta. Dette i motsetning til Egedes «misjonskonkurrenter» på Grønland, den tyske Brødremenigheten som arbeidet selvstendig.
– For det andre hadde han en patroniserende holdning. Noen handlinger og utsagn er det vi i dag ville kalt rasistiske overfor den folkegruppa han skulle tjene, sier Kjøde.
Førstelektoren påpeker at datidas misjonærer nødvendigvis manglet kunnskap om den ukjente kulturen de skulle møte. Dagens misjonærer møter aldri ukjente kulturer på samme måte. De har lagt mer omfattende kulturell kunnskap.
– Det er vanskelig å sette seg selv som knallhard dommer av fortidas misjonærer. Det hadde vært artig å se hvordan ettertida bedømmer oss, sier førstelektoren, sier Kjøde.
