Anmeldelse: I skyggen av sagafortellingene
I Marlen Ferrers «Livs saga» trer en ukjent forteller – en kvinne – inn i den mannsdominerte historiefortellingen. Den innhenter henne til slutt.
DIKTER FREM KVINNENE: Historiker og forfatter Marlen Ferrer har med «Livs saga» skrevet en saga fra en kvinnes perspektiv. På en forunderlig måte dikter hun fiksjon inn i det historiske bakteppet, mener vår anmelder Kristin Brandtsegg Johansen.
Terje Pedersen
«Og hun kunne ha gjort det enkelt og fortalt alt sammen slik sagafortellerne gjør det, som om hun var et sannhetsvitne som så alt utenfra med et overmenneskelig blikk, men hun ønsker å gjøre det annerledes. Ikke late som om hun er Gud, men i stedet velge å være et menneske. Ikke en mann, men en kvinne.»
Denne sagaen, Livs saga, begynner der Theodoricus Monachus’ historie om de gamle norske kongene ender, i det Sigurd Jorsalfare dør, i 1130. Om munken Theodoricus liv vet vi nesten ingenting. Vi kjenner ikke engang det norrøne navnet hans, men det antas altså at han var munk i Nidarholm kloster og senere studerte ved St. Victor-klosteret i Paris, hvor han skrev kongehistorien på geistlig oppdrag. Kanskje kan Theodoricus være identisk med erkebiskop Tore Gudmundson eller biskop Tore av Hamar, som begge brukte navneformen Theodoricus da de studerte i Paris.
Flettverk av fortellinger
Bestill abonnement her
KJØP
