Anmeldt: Tolvskillingsoperaen

«Tolvskillingsoperaen» byr både på sexdukker og roboter på scenen, men ender med å miste publikums oppmerksomhet og Brechts budskap av syne.

Tolvskillingsoperaen
DATTER: Kjersti Dalseide spiller Polly Peachum i Det Norske Teatrets nyoppsetning av Bertolt Brechts «Tolvskillingsoperaen».
Publisert Sist oppdatert

Tolvskillingsoperaen var et av de første forsøkene på å blande teater med politikk og musikk. I stykket som Brecht skrev i 1928 rettet han en revolusjonær kritikk av kapitalismen og den hierarkiske inndelingen av mennesker i samfunnet. Handlingen utspiller seg i et undergrunnssamfunn der politiet er korrupt, bandene får følge sine egne lover og man vet aldri vet hvem som tyster på hvem.

På Det Norske Teatret forsøker regissør Tore Vagn Lid å få stykkets kritikk av samfunnet til å føles faretruende aktuelt, ved å dra det inn i en fremtid nær oss. En robot inngår i ensemblet på scenen. Det er nærliggende å tro at man slik ønsker å reise spørsmål rundt faren for hvor stor makt teknologien og digital overvåking kan få i fremtiden. Brechts undergrunnsvisjon om at alt kan kjøpes og selges, selv menneskelige relasjoner, forsterkes av sexdukker som en del av rollebesetningen. Her får de levende prostituerte konkurranse fra noen som både koster og klager mindre.

Illusjonsbrudd

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP