Anmeldelser

Krystallklart om Platons idélære og andre godbiter fra antikken

Fornuftige folk som tar trikken til jobb kan bare glede seg over denne kule lille boka om antikkens filosofi.

Det er umulig å ikke bli sjarmert i senk av denne boktittelen: «Antikken på trikken». For en artig tittel! To ord som en aldri ville drømt om å forbinde med hverandre, blir ved hjelp av et rim likevel bundet sammen, og det på en måte som gjør at ordene virker som om de aldri har vært annet enn sammen. Og samtidig framstår forbindelsen som forfriskende ny, humoristisk og naturlig i samme åndedrett. Wow.

---

Antikken på trikken

Bok: Sakprosa

Knut Saanum

Antikken på trikken

176 sider

Vigmostad og Bjørke 2021

---

Men med den inngrodde skepsis man i våre dager må møte alt nytt og artig med, snur vi boka, og leser på baksiden (der bokreklamen er plassert): «Hvordan realiserer du potensialet ditt? Hvorfor søke nytelse? Hvordan oppnår du stoisk ro?»

Flyplasslektyre?

Hm. Det minner mistenkelig om noe vi har lest før, nemlig bakpå sånne bøker som en fant i flyplassbokhandlere den gang flyplasser fortsatt eksisterte. Sånne «du betyr noe, du kan greie det, du kan bli mer effektiv, du kan bli stoiker, osv»-bøker, beregnet på folk som vanligvis ikke leser bøker, og med mer enn nok vellykka liv fra før. Men som flyplassbokhandlerne håper likevel vil slå til på og kjøpe som flylektyre, om bare de kan lokkes til å se opp fra den nye, supersmarte telefonen sin et øyeblikk, kaste et blikk mot bokbordet og vipse det nødvendige beløp (eller trekke gullkortet).

Knut Saanum

Men Antikken på trikken er for fornuftige folk, som tar trikken og i hvert fall tenner bittelitt på antikken. Etter de tre mistenkelige spørsmålene, ikke at det er dårlige spørsmål, men likevel, leser vi: «Arven fra antikken møter vi hver dag. Der vi ser lidelse, ser vi menneskelig tragedie. Der vi ser en bråkmaker, ser vi en som lager drama. Og der vi ser en herskesyk politiker, se vi kanskje en tyrann som kan true demokratiet

For forstadige folk

Der ble det straks artig igjen! Alle disse ordene kommer fra greske ord, og ikke minst: fra greske begreper. Men det poenget skjæres ikke ut i papp på bokas bakside; vi får ikke mer å vite enn akkurat nok til å bli nysgjerrige. Baksida slutter med å opplyse om at boka er lettlest og underholdende, og at vi «i korte fyndige kapitler» kan «bli kjent med en klassisk filosof på vei til jobben!» At vi tar trikken til jobb (eller T-banen eller Bybanen, eller bussen), tas som en selvfølge, boka sikter seg som sagt inn mot et marked av fornuftige folk.

Vi åpner boka, ikke på måfå, men etter å ha studert innholdslisten, for å ta en stikkprøve. Vi velger et kapittel om noe vi har hørt om på skolen (eller exphil), og som ikke akkurat er det artigste vi har hørt om: «Platons idélære». Den er det et eget kapittel om, omtrent midtveis i boka.

Krystallklar prosa

Vi leser: «Hva er en linje? Følger vi definisjonen til Euklid, geometriens grunnlegger, er en linje en lengde uten bredde. Går det an å tegne en linje som ikke har en bredde? Uansett hvor tynn blyant du har, vil vel linjen alltid få en viss bredde? Kanskje bare en tidels millimeter, ja, kanskje bare en tusendels millimeter? Betyr det at en linje, slik Euklid definerer den, ikke eksisterer?»

Dette er den beste åpningen på en innføring i Platons idélære jeg har lest ever.

—  Amund Børdahl

Nytt avsnitt. «Nei, vil Platon si. Men linjen vi tegner på arket, er egentlig ikke en linje. Linjen på arket er bare etterlikningen av en linje. Hva er i så fall en linje da, hvis det er umulig å tegne den? En linje, vil Platon si, er en idé; en geometrisk idé. Alle linjer vi tegner på et ark, er etterlikninger av denne geometriske ideen.»

Dette er den beste åpningen på en innføring i Platons idélære jeg har lest ever. Holder forfatteren koken kapitlet ut? Ja, ikke bare det, men nivået stiger ytterligere. Og, viser det seg, uansett hvor vi slå opp i boka, finner vi den samme krystallklare, underfundige og nesten mirakuløst velskrevne prosaen. Vips, og boka er vår.

Gleder meg!

Om ikke jeg tar litt hardt i nå? Jadda, jadda, men skal ikke en anmelder si rett ut hva han mener? Denne boka gleder jeg meg til å lese på trikken. Og jeg gleder meg til å kikke rundt meg og konstatere at overalt på samme trikk sitter folk med nesa i den samme kule, blå boka om antikkens filosofi, like konsentrerte som om de sjekket de nye oppdateringene og hvor mange laiks de har fått. Dét blir artig!

Er du den typen som tar sykkelen til jobb, er det nok best om du sitter bakpå. Så bra er denne boka.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser