Jeg kan ikke huske å ha hørt Bachs flerstemthet så fint gjort noen gang

All god musikk er mangefasettert. Lys, mørke, sårbarhet, fryd, tingene avløser hverandre, brytes mot hverandre. Men i Bachs musikk er alt tilstede samtidig. En følelse er aldri helt ren, sinnet aldri helt formørket. Selv klagesangene er fylt av indre kraft. Og det er alltid, alltid en melankoli der, selv i de livligste øyeblikkene. Bach, det er bekk på tysk, og det er et fint bilde på hvordan dette oppleves. Det er som å stå ved en bekk i skogen. Du må stanse og høre etter for å få det med deg: Lyden av bekken kommer fra mange steder på en gang. Det er mange forskjellige lyder, lyse og mørke, energiske og rolige. Alt foregår samtidig.

Lytte til bekken

Det er dette som kalles polyfoni, flerstemthet, i betydningen flere melodier samtidig. På sitt beste, som hos Bach, gir det musikken en enorm livlighet. Du blir klar over at akkurat slik er livet ditt også. Mange lag av virkelighet oppå hverandre. Motstridende følelser blandet i en ubegripelig og levende helhet. I Bachs musikk er polyfonien tilstede overalt, ikke bare i de strenge fugene. Det virker ikke som han klarte å la være. Nå er det kommet en plate med Bachs klaverkonserter hvor du virkelig kan oppleve dette. Jeg kan ikke huske å ha hørt det så fint gjort noen gang. Den er full av yrende liv. Det er som å stå ved bekken og lytte.