Olav Egil Aune: – En glatt versjon av Sibelius
Jean Sibelius snakker naturens språk, han er dens forsvarer til siste mose, musikken hans filtreres gjennom millioner av barnåler.
DIRIGENT: Osmo Vänskäs vidgjetne innspillinger med Lahti Symfoniorkester, låt friskt, mørkt og vått. Men Sibelius-innspillingene med Minnesota Orchestra er glatte, mener kritiker Olav Egil Aune.
Lisa-Marie Mazzucco
Det er naturens pust han utforsker i sine sju symfonier, han sanser skogens, skal vi si ensomhetens, sjel, ro og mystikk. En skal være forsiktig med å si sånt, men har en oppholdt seg i finske skoger, er det lite utenfor som betyr noe. Den er altomfattende, den forteller en lang historie om ro og om lydene, dyr og fugler, som nå og da bryter stillheten, det er ledemotivet i mye av Sibelius musikk.
Noe av vårt eget
Og likevel er den mer, den er pur musikk, som virker i sin egen kraft, slik at alle – Finland eller ei – blir bekreftet gjennom musikken. Musikk er musikk, natur er natur – og likevel kommer en ikke utenom at når man tenker det ene, tenker man også det andre. Alt gjenkjennes over hele verden, særlig England og Amerika er opptatt av Sibelius. Og Norge. Vi kjenner vel igjen noe av vårt eget.
Bestill abonnement her
KJØP
