Shuggie Bain er mest av alt et omsorgsfullt og ærlig portrett av en grenseløs mor
Konsekvensene av Maggie Thatchers nyliberalistiske politikk blir levendegjort i Bookerpris-vinnende Shuggie Bain – en oppslukende oppvekstroman fra råbarka Glasgow.
ARBEIDERKLASSENS FALL: Douglas Stuart vant den prestisjefylte Booker-prisen for sin debutroman «Shuggie Bain». Romanen viser følgene av thatcherismen i skildringene av livsvilkårene til kvinner og barn i Glasgows gruvesamfunn.
Martyn Pickersgill
«For Agnes var Sue Ellen Ewing (fra TV-serien Dallas) et speilbilde. ‘Å, det er akkurat som meg! Den falske glamouren i tragedien gjorde den misunnelsesverdig.»
At fjorårets Bookerpris-vinner, debutromanen Shuggie Bain av skotske Douglas Stuart,skal bli TV-serie, overrasker ikke. Stemningsfulle, bilderike og detaljerte scener skifter raskt og vekker en rekke filmminner fra den sterke, britiske sosialrealistiske tradisjonen. Særlig Lynne Ramseys uforglemmelige debut Ratcatcher fra 1999. Filmen viser familieliv og en gutts eksistensielle ensomhet i Glasgows arbeiderstrøk under søppelstreiken i 1972.
I bokas Glasgow har vi femårige Shuggie, yngst av tre, og hans oppvekst med søsknene og alenemoren Agnes i forstaden Pithead i begynnelsen av 1980-tallet. Privatisering av nasjonale foretak og stengningen av gruveindustrien og skipsverftene har ført arbeidskarer over på trygd. Hjemmeværende mødre har armene fulle av unger og hodene fulle av mindreverd og smålige holdninger. Romanes fortellerstemme gjør sure kommentarer, fiendtlighet og slu pek om til småkomiske situasjoner. Kjeklingen mellom katolikker og protestanter oser av solide kraftuttrykk, fint oversatt av Hilde Stubhaug.
Bestill abonnement her
KJØP
