Anmeldelser

Sterkt TV-drama om svenske politifolk

«Den tynne blå linjen» levendegjør politifolk i en by der jøder, kristne og muslimer bor side og side, men ikke alltid forstår hverandre. Serien er meget severdig og høyst relevant også for norske tilstander.

Hva forbinder vi med politiet? Etter politidrapet på George Floyd har vi skjønt at amerikanske politifolk slår raskt ned på, ja, sågar skyter og dreper svarte innbyggere. I USA og mange andre land er ordensmakten for deler av befolkningen ensbetydende med brutalitet og korrupsjon.

I Norge stoler de fleste på politiet. Den pinlige Eirik Jensen-saken og de sørgelige rapportene om sextrakassering internt ødelegger neppe dette bildet. I politiets innbyggerundersøkelse fra i fjor svarte 82 prosent at de har tillit til politiet og 94 prosent at de føler seg trygge.

Tynn blå linje

Men når blir det så mye uro i et samfunn at ordensmakten mislykkes? Når fører politiets prioriteringer til at mennesker ikke tror det er noen vits i å melde fra? Og når får politifolk selv nok av elendigheten de møter?

Den NRK-aktuelle dramaserien Den tynne blå linjen balanserer på linen mellom kaos og ordnet hverdag i Malmø. Legg vekk forventninger om en tøff action-serie der etterforskere jakter på narkobandeledere med innvandrerbakgrunn (jamfør den svenske spenningsserien Før vi dør). Manusforfatter Cilla Jackert har i stedet skrevet en sterk serie om det kulturelle mangfoldet i en by der jøder, kristne og muslimer bor side og side, men ikke alltid forstår hverandre.

---

TV-drama

Den tynne blå linjen

Regi: Anders Hazelius, Sanne Lenken, Mikael Hansson

Med: Amanda Jansson, Oscar Töringe, Gizem Erdogan, Per Larsson med flere.

Premiere på NRK1 7. februar, på NRK TV fra 24. januar. 10 episoder

Sverige 2021

Vurdering: «Sterkt, velspilt og rørende»

---

Fire politifolk

Episodene følger for det meste to patruljer – Sara og Magnus, Leah og Jesse – som havner i ulike oppdrag: Nigerianske kvinner blir funnet innesperret i et bordell, et lite barn i leiligheten må overgis til barnevernet; en femåring blir borte i en park, politiet må finne henne; en mann er psykisk syk, han trenger hjelp for ikke å begå selvmord; en tenåring blir funnet ille tilredt, hun er voldtatt; en annen jente er ruspåvirket og trenger oppfølging; en mor med baby mishandles av partneren, hun bør snarest hjelpes vekk fra ham.

Slike hendelser følger tett på hverandre og gir en vond følelse av hvor mange belastende situasjoner en politikvinne eller -mann får i fleisen på kort tid. Hvor mye skal den enkelte ta skjebnene inn over seg og forhindre at mennesker ender i tragedie?

Magnus frykter at kollegaen Sara bryr seg for mye – hun tar jenta med rusproblemer med seg hjem – samtidig som han beundrer hennes empatiske evner. Politikvinnen Faye engasjerer seg i å få den mishandlede kvinnen unna sin voldelige mann. I noen av tilfellene lykkes politiet, andre ganger slett ikke.

POLIS: Gizem Erdogan og Per Lasson spiller politi i «Den tynne blå linjen».

Lite bearbeidelse

Serien får godt fram hvor vanskelig det er for politifolkene å debriefe etter sterke opplevelser – enten må de haste videre til nye oppdrag, eller de er redde for å virke svake hvis de tar opp det som går inn på dem.

Det gjør det ikke lettere at publikum sprer rykter og gale vurderinger av hva som har hendt. Som da politiet slår fast at et høyt smell i leiligheten til en syrisk flyktning, var et uhell, ikke en bombe. Straks renner twitter over av synsing: «Politiet har hevet sperringen og terroristen får bo i fred – svenske tilstander». «Straks det handler om jøder, tror man de er helt uskyldige. Jeg har hørt at jødepappaen i Sthlm var med i russisk mafia». «Politiet beskytter alltid araberne».

Sara er kristen og blir en søndag stanset av presten i menigheten som merker at hun ikke har det godt. Det munner ut i en omsorgsfull omfavnelse. Magnus minnes en tidligere samboer som han ville snakke med om noe fælt som hadde hendt på jobben, men hun orket ikke å høre på. Like uforstående er kvinnen han dater en kveld – storøyd spør hun: – Er det spennende å være politi? Voldtekt, selvmord, hva er det verste, fortell?

Jødiske Leah er så ensom at hun bærer alt alene og havner i en slags innestengt resignasjon. Fortvilelsen pipler fram i et radiointervju da hun utbryter at det er uakseptabelt at folk i bydelen kjenner seg utrygge og at politiet gjør for lite. Etter slike uttalelser havner hun i klammeri med politisjefen.

Gizem Erdogan i «Den tynne blå linjen».

Fellesskap finnes

Men Den tynne blå linjen er ikke bare fortvilelse og sluknede håp. Manusforfatteren lar Sara synge Margareta Melins sang for det nigerianske barnet hun må ta seg av: Vi sätter oss i ringen och tar varann i hand. Vi är en massa syskon som tycker om varann. För Gud är allas pappa och jorden är vårt bo. Och vi vill vara vänner med alla, må ni tro.

Til å begynne med virker en slik tekst naiv – høyreekstreme tegner nazisymboler på veggen til den jødiske kioskeieren Jurek, vindusglass ligger strødd på moskégolvet etter at stein er kastet inn, en hvithåret dame skjeller ut en muslimsk jente fordi hun bærer slør.

Men femte episode (av i alt ti) ender på rørende vis ved at muslimer, kristne og jøder danner en lenke av solidaritet der de holder hverandre i hendene og synger sammen. Det skjer etter bydelens synagoge har lest opp navnene på jødiske barn og voksne som har blitt drept i et terrorangrep i Stockholm.

Det er blitt en meget severdig serie som virker høyst relevant også for norske tilstander.

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Anmeldelser