«Barbereren i Sevilla» ved Den Norske Opera & Ballett viser komediens alvorlige ansikt

«Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt.» Knapt noe passer vel bedre på operaformen enn Piet Heins kjente verselinjer, men det kan være lettere sagt enn gjort. I DNO&Bs nye oppsetning av Barberen i Sevilla hjelper regien oss til å se det alvorlige i en klassisk komedie.

Fjas og alvor

Rossinis Barbereren i Sevilla er en komisk opera komponert i 1816, med alle standardingrediensene for å lage liv og røre: Doktor Bartolo vil gifte seg med den unge Rosina, som han er formynder for. Rosina forelsker seg i den fattige Lindoro (ikke minst for å slippe unna det forestående ekteskapet), og Lindoro viser seg selvfølgelig å være en utkledd greve, Grev Almaviva. Greven og Rosina får hjelp til å lure doktoren av barbereren Figaro, som med sin raske tanke og tunge legger en plan så de to kan flykte sammen. Ved å legge til en forsagt og oversett musikklærer, blir alt sauset sammen til en herlig suppe av en forviklingskomedie. Alle lurer noen for å oppnå det de vil ha, og alle har sin egen agenda.