Tegning med tynne streker
For 40 år siden ble det spilt ei instrumental debutplate som ikke helt lignet på noe annet som var kommet ut til da. Kanskje har ingen etterpå heller greid å etterligne stemningen i Durutti Columns tidløse og underlige skjønnhet.
For hva er denne musikken med det lyse, sprø, effektfylte og til tider lynraske gitarspillet? Er det jazz? Folk? Det er i hvert fall ikke rock, skriver Vårt Lands anmelder, Ole Johannes Åleskjær om den spesielle, skjøre stemningen på The Durutti Columns første album, Coveret besto forøvrig av sandpapir, slik at det for eksempel ville ødelegge alle andre plater man måtte finne på å sette inntil den.(Foto: Factory Records )
Hvordan starter man en tekst om Vini Reilly og det første albumet til Durutti Column, spilt inn høsten 1979 og gitt ut rett etter nyttår påfølgende år? Med at hovedpersonen i ung alder ble tilbudt å prøvespille for hjembyens Manchester City, men heller valgte musikken?
Hva med å begynne med det som vel er den mest kjente historien knyttet til plata, som heter The Return of The Durutti Column? Coveret besto nemlig av sandpapir, slik at det for eksempel ville ødelegge alle andre plater man måtte finne på å sette inntil den. Jo, artig, men det er også litt uklart hva dette egentlig sier om Reilly selv og musikken hans.
LES MER: – Et imponerende og tankevekkende verk om kristen populærmusikk
Bestill abonnement her
KJØP
