Tilbake til det vakre

Flere verk på årets høstutstilling uttrykker en tro på at forandring, omsorg og framtid er mulig.

Hilde H. Honeruds fotoserie lar oss dvele ved en ellers flyktig skjønnhet. Ved første øyekast knytter jeg det lille stikket i sjela til hvor dyrebart alt sammen er og i hvor liten grad vi anerkjenner det. Først senere blir jeg klar over at bildene er tatt i en flyktningleir i Lesbos, Hellas.
Live Lundh
Publisert Sist oppdatert

Det er jo ikke sånn at skjønnheten har vært fraværende i samtidskunsten de siste årene, ikke på noen måte, men allikevel slår det meg hvor til stede den er på årets høstutstilling. Og jo, på en litt annen måte enn jeg kan huske at den har vært de siste årene.

En flue til følge

I den første av to saler i annen etasje er et av de første verkene jeg ser Elise Elleys tegninger. De er i svart penn på hvitt papir, og på et av arkene sitter en stor flue jeg først tror er kunstig, plassert der. Men så begynner den å bevege seg, ut av verket og oppover veggen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser