Anmeldelser

Hyller Jesus og Grundtvig

Filadelfiakirken Oslo og lovsangpastor David André Østbys EP «Skapende» er et fellesskapsprosjekt av høy kvalitet. Men jakten på den moderne produksjonen kan til tider bli litt for tilgjort.

Filadelfiakirken og produsent Vetle Jarandsen vet selvsagt at når man skal lage noe moderne, så blir det umoderne om ikke så veldig lenge. Men Filadelfia­kirkens EP Skapende er et tidsbilde av hvordan ånden i menigheten er nå. Albumet forsøker å fange lyden av miljøet.

Produsentene sier at de har satt seg fore å lage en moderne og «popete» plate. De treffer 100 prosent – i den grad man definerer moderne musikk slik; et synthbasert bakteppe, trommemaskin oppå akustiske trommer, samtidig som en elgitar kommer inn med romklang-licks fra 1980-tallet og bass drop. På låt nummer to, «Alltid for meg», blir det for mange som etter hvert kjemper om plassen, mens den flinke vokalisten synger om betydningen av at Jesus bar korset og døde for oss. Kanskje en litt uventet sammenligning, men Thomas Dybdahl traff veldig bra på å modernisere lydbildet da han ga ut The Great Plains i 2017, der han tilførte sangene sine «det moderne». Det virker som Filadelfiakirken vil tilføre «det moderne» i melodier og tekster. Og når man jobber i den rekkefølgen, blir det fort litt for mye av alt.

Fengende

Åpningslåten «Overvant døden» gir en god pekepinn på hva Skapende er, og den er skikkelig fengende. Drivende kassegitar og elgitartema før beaten med stortromme, bass og suggererende synther overtar. Dette har helt klart stadion­potensial og det er dette som oppleves som moderne. Den sangen som treffer best på å kombinere lydbildet med å slippe til vokalen er «Jeg vil gi deg alt». På oppbyggingen mot slutten takker sangeren for alt som Jesus har ofret, og når teksten går over til «Jeg vil gi deg alt», etter et lite stopp, kommer et rørende gåsehudøyeblikk. Og i fortsettelsen ligger lydbildet perfekt utposjonert av mikserne Ben Whincop og Johannes Groth. En «høydare» så langt i år, uansett sjanger.

LES OGSÅ: Misjonæren som satte mennesket først

Grundtvig

De syv sporene som er valgt ut på det man heller bør definere som en Mini-LP, er både nye og gamle sanger som har vært brukt i menigheten. Men det er en tekst som skiller seg ut. «Hyll deg, Frelser og forsoner» ble skrevet av danske Nikolai Grundtvig rundt 1837 og som prest var han motstander av datidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at menneskene skulle opplyses og ideene hans førte frem til at folkehøgskoler ble grunnlagt. Filadelfiakirken som ble stiftet i 1916 er Norges største pinsemenighet og finnes for å lede mennesker som enda ikke tror til helhjertet etterfølgelse av Jesus.

Grundtvigs tekst er en påskesalme og medlemmer av Dansk Kirkemusikerforening kåret i 2000 «Hyll deg, Frelser og forsoner» til årtusenets danske salme. Filadelfiakirken har behandlet teksten med stor verdighet, og gitarsolo.

LES OGSÅ: – Kirken trenger karismatiske impulser

Pompøs

Tittelsporet avslutter platen, og den blir pompøs som Sigur Ros sin «Festival» som kom for ti år siden. Et verdig punktum for en plateutgivelse der 
intensjonen var at så mange som mulig skulle være involvert i låtskriving og innspilling. At denne platen er identitetsbyggende og skaper tilhørighet er helt opplagt. Hvor langt den rekker utenfor de troendes rekker er jeg mer usikker på, slik noen lyttere vil ha fordommer mot det klare og entydige budskapet om Skaperen i tekstene. Når flere deler på vokalen, blir platen variert, men man blir utfordret som lytter. Dette er ikke nødvendigvis et problem, men det gjør at det moderne lydbildet blir den røde tråden og frontfiguren, mens tekstene i denne omgang blir en god nummer to.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Anmeldelser