Riksteatrets Kardemomme by gir pusterom med viktig budskap

Med varm livsfilosofi og forunderlig persongalleri er Riksteatrets Folk og røvere i Kardemomme by en Egner-klassiker uten store overraskelser. Vi befinner oss fortsatt i idylliske Kardemomme by, med karakterer som tante Sofie og Tobias i tårnet, en frekk papegøye, en talendekamel og en løve som er glad i melkesjokolade. For ikke å glemme den godlynte politimester Bastian som har sans for røvere som kommer på bedre tanker. At Folk og røvere i Kardemomme by likevel ikke oppleves som resirkulering, handler om Egners nærmest evige appell til barn – og barnet i deg. Ikke minst er det befriende å overvære et godt, gammelt stykke underholdning som fortsatt fenger. Slik oppleves Torbjørn Egner på sett og vis som et lite pusterom i vår «disney­fiserte» verden.

Gjenkjennelig

Rettighetene har lenge vært strengt beskyttet. Skal man sette Egners stykker i scene, må man også forholde seg til klare restriksjoner for hvor mye som kan endres på. Det skaper en trygg atmosfære av noe kjent og kjært, samtidig som det rommer liten handlefrihet. At
 Egner-familien de siste årene har åpnet opp for et noe større spille­rom med nye virkemidler, er ikke noe Riksteatrets oppsetning benytter seg av. Her er derimot Kardemomme bys lune og koselige univers særdeles godt ivaretatt. Scenografien holder seg til Egners egne håndtegnede kulisser, mens karakterene er kledd i karakteristiske kostymer som er gjenkjennelige både i snitt og fargevalg.