Anmeldelser

Hjem til jul

I tillegg til å inneholde både nisser, snø og julegaver, stiller NRKs julekalender Snøfall sentrale spørsmål om hva det betyr å være en familie.

Ingen grunn til bekymring: Det blir mye julestemning i NRKs nye julekalender Snøfall. Det er fire år siden sist NRK lagde en ny ­serie for barn til adventstida. Denne gangen får vi bli med inn i en eventyrverden der selveste julenissen har en av hovedrollene.

Men først og fremst handler det om niåringen Selma (Siri Skjegge­dal), som mistet foreld­rene i en bilulykke da hun var tre år, og siden har bodd hos den strenge nabodama Ruth (Kjersti­ Elvik) sammen med golden retrieveren Casper. Det skulle egentlig være en midlertidig løsning. Derfor skriver Selma brev til julenissen for å ønske seg en familie.

Fikk kritikk

Det foreldreløse barnet er en kjent figur i litteraturen, fra Askepott og hennes onde stemor, Sophie, som blir røvet fra barnehjemmet i Roald Dahls SVK, til Harry Potter, som vokser opp i et skap under trappen hos tante og onkel. Selma har bodd hos nabodama Ruth i seks år, mens «Barnets beste» har lett etter en fosterfamilie til henne.

For et par uker siden kritiserte Norsk Fosterhjemsforening ­Snøfall. De mener serien har en feil framstilling av hvordan prosessene med fosterfamilier og barnevernet foregår i virkeligheten. De har naturligvis rett, men det har også NRK, som minner om at dette er et eventyr. For selv om Ruth selv sier at hun ikke liker barn, har hun faktisk ­omsorg for Selma, selv om den er av mer praktisk enn verbal karakter. Ruth er stiv og streng, men sørger for at Selma kommer på skolen i tide og børster håret hennes før hun går. Og når hun får beskjed om at «Barnets beste» har funnet en passende fosterfamilie, innser Ruth at hun er mer knyttet til Selma enn det hun kanskje trodde.

LES OGSÅ: Advarer mot å la barn se Snøfall alene

Kontraster

Handlingen i Snøfall foregår i to parallelle univers. Kontrasten mellom julenissens verden, altså Snøfall, og Selmas verden, som Snøfall-beboerne kaller Verden Utenfor (eller bare Vu), kunne ikke vært større. Selmas verden er kald og blågrå, og strippa for overflødig dekor. Den er snøløs og regntung, og ­badet i et stikkende, hvitt dagslys, uavhengig av om det er morgen ­eller kveld.

I Snøfall dominerer rødtonene. Det er peis, ull, julelys og overdådig pynting. Snøen dekker hustakene, og blåtimen er konstant hele døgnet. Men vinduene gløder varmt, og inne spises det bare boller og grøt. De som har savnet julestemningen fra Jul i Skomakergata, får det de ønsket seg og vel så det, selv om scenene som skal vise Snøfall utendørs, bærer litt mye preg av å være spilt inn i et studio.

LES INNLEGGET: Gruer meg til å se den strenge fostermoren

Gode skuespillere

Julenissen heter Julius (Trond Høvik) og er en leken, spontan og barnslig type med en trillende latter. Han venter på at orakelet skal gi ham en ny lærling etter at sønnen Albin ble igjen i Vu for flere år siden. Julenissens sekretær, Winter (Vidar Magnussen), er alt Julius ikke er: Stram, streng og litt skummel, men også ufrivillig komisk. Han lokkes dessuten av de mørkere kreftene, for det skal vise seg at ikke alt er varmt og lunt i Snøfall.

Det er gjort en god jobb med rollebesetningen. Siri Skjeggedal, som spiller Selma, er et funn, med sitt uttrykksfulle blikk og åpne ansikt. Den snusfornuftige og veslevoksne kompisen Håkon (Even Aakre) er også et høydepunkt. Barna er generelt gode og naturlige, og Kjersti Elvik er flink til å ikke overdrive Ruths undertrykte følelser. Vi skjønner hva hun tenker uten at hun trenger å si det rett ut.

Det er mye fantasi og magi i Snøfall, som låner fra alt fra Harry­ Potter og Legenden om Narnia til Good Morning, Vietnam. Her er det magiske sprettballer, bokhyller som er portaler til en annen verden og julenissen har en egen radiosending der han hver morgen hilser med «God morgen, Snøfall!» – akku­rat som Robin Williams ville gjort det.

LES SVARET FRA NRK: Håper og tror at både foreldre og barn vil ha glede av å følge «Snøfall» sammen

Familieverdier

Under julestaffasjen er Snøfall en fortelling om tilhørighet og familiebånd. For er en familie nødvendigvis bare biologi? Selma oppdager ­etter hvert at faren hennes, ­Albin, faktisk var julenissens sønn. Når hun kommer til Snøfall, møter hun sin ukjente bestefar. Men i Verden Utenfor sitter Ruth igjen alene, og under Selmas hodepute finner Ruth en lapp hun har skrevet, der det står: «Nå er du kvitt meg». Men Ruth blir ikke glad. Spørsmålet er om Selma også kommer til å savne Ruth nå som hun endelig har funnet slektningene sine.

En familie kan ha mange former, og kan bestå av både bonusfamilie, adoptivforeldre, fostermødre og -fedre. Gjennom Selmas reise for å finne ut hvem hun er, stiller Snøfall spørsmål ved hva det betyr å være en familie, og hvorfor det er så viktig å ha et sted å høre hjemme.

NRK lover at det kommer til å gå bra til slutt. Det betyr antakeligvis at Selma kommer til å følge hjertet. Der er det nok plass til både nisser og nabodamer.

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Anmeldelser