Når du skal lage film av en av verdens mestselgende og klassiske barnebøker, bør du være villig til å ta noen sjanser. Det har filmskaperne bak Den lille prinsen heldigvis gjort.
Boka har solgt 140 millioner kopier på verdensbasis, og er oversatt til 250 språk. 70 år etter at franske Antoine de Saint-Exupéry skrev fortellingen er det fortsatt en av verdens mest elskede barnebøker, kjent for sin naive og poetiske fortelling og sine enkle tegninger.
ANMELDELSE: «Min hemmelige venninne handler om å finne noen andre og på den måten finne seg selv»
Store ambisjoner
I filmen er det ikke prinsen selv, men ei navnløs jente på snart ni år som spiller hovedrollen. Vi møter henne på opptaksprøve til det prestisjefylte Werth-akademiet. Jenta har øvd inn et svar som mora mener garantert vil få henne inn på skolen, men så stiller dommerpanelet et annet spørsmål enn de hadde forventet.
I stedet må de iverksette plan B: Å sikre seg et hus innenfor den riktige skolekretsen. Mora i den prikkfrie buksedressen har nemlig store ambisjoner på datteras vegne. Hun har laget et skjema som regulerer hver time og hvert minutt av livet hennes. Mor og datter lever et gjennomorganisert liv, med karriere som mål og disiplin som metode.
I kråkeslottet på andre siden av gjerdet bor en gammel mann med bukkeskjegg og et fly i hagen. Når den eksentriske naboen ved et uhell sender flypropellen kræsjende gjennom stueveggen til den lille jenta, kryper hun gjennom hullet i gjerdet og inn i en ny verden, fylt av rot, farger og kaos.
ANE BAMLE TJELLAUG: «Er du bekymret for at barna dine bruker for mye tid på mobilen? De tenker det samme – om deg»
Store spørsmål
Hos naboen får hun høre om den lille prinsen, som bor på en asteroide som ikke er noe særlig større enn seg selv. Her har den lille prinsen en rose, som han er veldig glad i, men en dag bestemmer han seg for å reise fra den.
Filmen veksler mellom en moderne digitalanimasjon i scenene med den lille jenta, og tradisjonell dukkefilm når vi møter den lille prinsen. Det bevarer stilen vi kjenner fra boken, samtidig som den tilfører noe nytt. Det gjelder også selve fortellingen: Den lille prinsens historie er underfundig og åpen, mens den lille jentas har et mer handlingsdrevet plot. De utfyller hverandre godt, og gjør at Den lille prinsen rommer mange store spørsmål.
ANMELDELSE: «Dette er halvannen times filmlykke»
Vesentlighet
Kritikken mot voksensamfunnet er åpenbar. De voksne sitter stuet sammen i trange kontorer og taster mekanisk på datamaskinene sine. Alt som ikke er vesentlig, må vekk.
Den lille prinsen representerer det motsatte. Hans definisjon av vesentlighet er en helt annen: «Man kan bare se riktig med hjertet. Det vesentligste er usynlig for øyet». For ham handler det om ansvar, nærhet og vennskap.
ANMELDELSE: «Hva skjer med Karsten og Petra på vei fra bok til teater?»
Noe å snakke om
Etter hvert flettes de to fortellingene i hverandre. Den lille jenta forstår at de voksnes verden, med jaget etter karriere, ikke er noe å strebe etter.
I likhet med boken, vil nok filmen treffe både voksne og barn, selv om vi nok vil lese ulike ting inn i symbolikken. For når fortellingen er såpass åpen, er den full av mulige paralleller.
– Hvordan kan du vite at den lille prinsen er der ute? spør den lille jenta når den gamle mannen forteller at han hører prinsen le hver gang han ser på stjernene.
– Jeg kan ikke vite det, men jeg velger å tro, svarer mannen.
For hva skjedde egentlig med den lille prinsen? Kan han være død?
Der har du et mulig tema du og barna dine kan snakke mer om når dere kommer hjem. Alt det teite de voksne driver med, blir antakeligvis et annet.
