Mellom pjokken og psykopaten

Jylland er langt fra København. Det er vanskelig for oss å se det, men våre naboer har også et utkantdanmark. Da Jussi Adler-Olsen skulle plassere sin «Moderkirke», en sekterisk menighet som dyrker matriarkatet og holder sine medlemmer i svært stramme tøyler, valgte han Jylland. På den nordjyske kyst har man helt opp i våre dager kunnet finne møtetelt satt opp for å samle mennesker til vekkelse og omvendelse.

Syke sinn

Mye i regissør Hans Petter Molands thriller handler om uoverstigelige avstander mellom mennesker. Vurdert som det eksistensielle drama filmen på et vis utgir seg for å være, skurrer det. Gapet er ikke først og fremst å finne mellom det sekulære Danmark og det sekteriske miljøet forfatteren bruker som en setting. Heller ikke i den varmt skildrede gnisningen mellom den nerveslitte ateisten Carl Mørk (Nikolaj Lie Kaas) og hans politikollega, muslimen Assad (Fares Fares). Historiens egentlige motpoler er det ganske alminnelige og det syke sinn. Slaget står mellom pjokken og psykopaten om du vil. At en mor vansirer sin datter mens broren ser på, er, så vidt jeg forstår, ensbetydende med psykiatri og rettslig forvaring.