Anmeldelser

Ungdom i farta

Nasjonalballetten UNG er en livskraftig avlegger av sitt suksessomsuste moderkompani. Deres første forestilling ga mersmak.

Bilde 1 av 7

Ti unge dansere skapte ettertanke og begeistring lørdag da de framførte fire danser på Operaens Scene 2 – tre av dem urframføringer. Heldigvis er det planlagt turné. Haugesund, Stavanger og Larvik står på planen.

Det nye ballettkompaniet er en del av ballettsjef Ingrid Lorentzens ambisiøse satsing på å dyrke fram og ta vare på de største unge talentene under Operaens tak. Kompaniet er ennå ikke ett år gammelt, men inviterer allerede til en formfullendt helaften. Det føltes eksklusivt å være til stede under deres aller første forestilling.

Sitter i kroppen

Fire danseverk på strak arm kan være litt av en utfordring – også for publikum. Men så er det ikke verre enn at vi tar imot det vi opplever, og gir det hver sin plass i våre sinn og kropper. Ja, for også det å se dans, setter seg i kroppen. Og disse fire dansene utgjorde til sammen en helhetlig interessant komposisjon med et tydelig klimaks.

Den ungdommelige energien var påtagelig fra første dans; Departures av Garrett Smith. Med korthugne, rastløse bevegelser strømmer de seks danserne omkring på scenen, ledet av hissige strykere i John Adams' The Chairman Dances. De etterlater oss ganske rådville og litt andpustne.

LES OGSÅ: Skrev musikk i sorgen etter brorens død

Våre komplekser

I den andre dansen er det Hege Haagenrud som skisser opp hva som kan ligge i utrykket We are special. Hun lar to dansere sette kropp på hvordan vi hver for oss strever med våre komplekser. I dette tilfellet er Luca Curreli en mann som stammer, og Klara Mårtensson en kvinne med komplekser for at hun er mager. Deres bevegelser er fabelaktig gode uttrykk for hvordan vårt sinn henger sammen med vår kropp. Særlig Mårtenssons slangelignende, plastiske forsøk på å tilpasse seg luftrommet hun tross alt fyller, er inntrykksfullt. Det hele balanserer hårfint på slak line mellom humor og tragedie.

Perfekt

Etter pause går teppet opp for kveldens tredje urpremiere: Picture Perfect av Kaloyan Boyadjiev. Koreografen er også leder for Nasjonalballetten UNG. Dansen han har skapt for kompaniet, kretser rundt dagens høye krav til at alt skal være perfekt. En miks av elektronisk basert musikk danner rommet de sju danserne strever med å finne sin plass i. Den er brutal, noen ganger som piskesnert, andre ganger som en enerverende tone du ikke kan unnslippe. Dansen blir deretter: bevegelser uten hode og hale, og med stadige brå kast, med desperat energi. Midtveis senkes 40 lyskastere ned rundt danserne, som strenge, lysende øyne. De ser alt man gjør. Picture Perfect viser oss en side av vår virkelighet der det definitivt ikke er godt å være.

LES OGSÅ: Anmeldelse av filmen Marnie - min hemmelige venninne

Sus av evighet

Etter dette føles Jiří Kyliáns Evening Songs fra 1987 som en lise. Antonin Dvoráks bredspektrede korsatser fyller rommet og vi merker at vi har savnet musikk som har mer å by på enn det den elektroniske, lydeksperimenterende har. Koreografien byr også på en annen opplevelse: De seks danserne følger musikken med elegante, inderlige og rytmiske kjedebevegelser, og kvinnenes kjoler utnyttes snedig til å skape stilige synsinntrykk. Likevel er det slett ikke uten frisk energi, og dette er nettopp noe av det vi setter pris på: Samspillet mellom suset av evighet i korsangen og de lett kokette bevegelsene er besnærende. Og selv om denne balletten er «gammel» er det flott, ja nærmest nødvendig, at den har fått plass i dette nye kompaniets repertoar.

Nasjonalballetten UNG leverer et løfterikt fotavtrykk med denne debuten.

Les mer om mer disse temaene:

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser