Tilbake til litteraturen

For atten år siden ­skremte bildene fra Sweet­water meg. Filmen om en verden i oppløsning der menneskene kjemper for å overleve, festet seg ikonisk og marerittfremkallende i bevisstheten. Alle kjenner vi på frykten for at verden slik vi kjenner den, opphører. Når endetidssnakket surrer i mediene som evig durende bakgrunnsstøy, søker vi strategier for å overleve, sikre oss og forberede oss.

Ro i sjelen

Å oppsøke naturen er en måte å finne ro i sjelen og fornyet livsmening på. Det er mange Lars Monsen-er rundt omkring som tjener til livets opphold på å guide oss til mer ekte livsmåter i villmarken. Andreas Doppler har levd i skogen med en elg som sin nærmeste siden han falt av sykkelen i 2004 og stakk av fra familien i romanen Doppler. Gjennom to romaner har vi fulgt skoggangsmannens vandring. Nå vender han på hamsunsk maner «tilbake til byen som få forlater uten å ha fått merker av den». Med et nikk til Goethes dannelsesroman om Wilhelm Meister, innser Doppler at «vandreårene er over», og gjenerobrer med imponerende innsats plassen i ektesengen. Han fascinerer familien og venner med å fortelle historier fra tiden i skogen som er mer sanne i fantasien enn i virkeligheten.