Barn ser urettferdigheten. Barn ser at det som gjelder ett sted, ikke gjelder et annet. Om vi sier det er trygt her, så ser barna at det ikke er trygt for barna i Syria.
– Det er viktig for barn å forstå. De ser jo at det gjelder ulike regler, sier Tyra Tønnesen.
Urpremiere
Lørdag har eventyrmusikalen Påfuglen urpremiere på hovedscenen på Trøndelag Teater. En påfuglmamma og ungene hennes har ikke noe sted å bo, og derfor heller ikke noe sted å slippe unna den onde politi-Gribben. Skal hun reise fra barna sine for å forsøke å få tak i penger til et hus?
Når barna selv har fikset penger, blir mammaen fortvilet for hvis de stjeler, må de bare flykte videre.
– Det er ikke vi som stjeler. Det er de som ikke deler, sier påfuglbarna.
Langt borte lever Labradoren sammen med valpen sin. Hundene tenker at rettferdighet er viktig, men er ikke enige om hva rettferdighet er. Og hvem skal bestemme hva rettferdighet er?
Følg oss på Facebook og Twitter!
Smertefullt
– Vi lever i en trygg avkrok av verden, og det er vanskelig å snakke om urettferdigheten med barna. Vi fortrenger de smertefulle kontrastene mellom nøden og vår perverse rikdom. Eventyrformen gir en stor frihet og et kunstnerisk spillerom til å ta opp veldig betente spørsmål som dette, sier Tønnesen.
– Formen gir også masse rom for humor rundt et vanskelig tema, tilføyer komponist og musiker Jovan Pavlovic.
Sammen laget de også musikalen Rock'n Roll Wolf. De har lenge hatt ideen til Påfuglen. Innen lørdag har de sammen med skuespillere og musikere jobbet seg fram til det endelige resultatet. På teatret snakker man nå om at man tar opp tråden etter det politiske teatret i Brecht-tradisjonen.
– Kanskje er det ikke laget noe lignende siden Tramteatret på 70-tallet, sier Tønnessen.
Jazzteater
Hun er kjent for sin kompromissløshet. Likefullt er hun en teaterregiens jazzmusiker. Hun har doktorgrad i teaterimprovisasjon. På Nationaltheatret har hun nylig utviklet stykket Julemiddag sammen med skuespillerne.
Jovan Pavlovic opplever at det å lage barneteater gir større frihet enn å lage teater for voksne.
– Ja, i hvert fall gir eventyrsjangeren større frihet, repliserer Tønnesen.
Hun kaller formen «rølpete og improvisert». Skuespillere og musikere har improvisert, diskutert, ledd og grått. Alle har formet både historien og karakterene.
– Skuespillerne har bare fått beskrivelser av situasjoner. Teksten er utviklet underveis, sier Tønnesen.
Ingen noter
Musikerne er vant til å få nøyaktige beskjeder: Noter kalles det. Selv om Jovan Pavlovic kan noter, har han insistert på at alle de femten musikknumrene skal læres på gehør.
– Det er en utfordrende prosess, men det er slik sigøynermusikk alltid har vært overlevert, sier Pavlovic.
Han er selv fra Serbia. Han har nær kjennskap til romanifolkets musikk, og i forestillingen lar han øst møte vest også i musikalsk forstand i de i alt 15 musikkinnslagene.
Regissøren har gitt skuespillerne beskjed om at når hun kommer tilbake til teatret om 14 dager, vil hun se en annen forestilling. Skuespillerne skal vite på hvilke steder i forestillingen det er rom for forandring og i hvilke retninger det kan utvikles.
– Teatret er ett av de få levende møter vi har, og da skal det være levende, sier hun.
Komplekst
Hun vil forestillingen skal snakke for seg selv. Prøveforestillingene de har hatt, tyder på at noe er på gang. Barna som har sett prøvene har utvist et veldig engasjement.
– Mitt utgangspunkt er at jeg gir hver rolle en identitet som jeg kan kjenne meg igjen i og som likevel er på kollisjonskurs med hverandre. Da kan alt skje, og det oppstår en stor kompleksitet, sier hun.
– Hva ønsker du å oppnå med Påfuglen?
– Jeg ønsker at verden skal bli mer rettferdig, svarer Tønnessen.
