Erlend Loes boblende fortellerglede

Allerede i tittelen aner vi Erlend Loes skråblikk på sitt sedvanlig underfundige vis. Navnet Fvonk dukket opp i forfatterens hode da han skrapte det fram som passord for trådløst Internett på et hotell. Den klingende (u)lyden satte assosiasjonene i sving, siden har Erlend Loe spunnet karakteren Fvonk inn i absurde hverdagsligheter på den selvfølgeligste måte bare Loe kan.

Ukultur. Fvonk er en gjenkjennelig skikkelse i det Loeske univers; den lett middelaldrende outsideren, han som ikke passer helt inn. Der han tidligere har blitt plassert på øde øyer eller i granskogen for den sak skyld, befinner Fvonk seg nå på beste vestkant. Han er desillusjonert og sterkt preget etter å ha vært involvert i ukultur på sin tidligere arbeidsplass. Medlemsjuks i Gang- og Mosjonsforbundet har satt sine spor, han bedyrer til stadighet sin uskyld og bruker i det hele tatt mye tid på å bearbeide denne ukulturen.

Statsministeren. Som den utspekulerte naivist Loe er benytter han barnets blikk for lynskarpe iakttagelser. Skrivekunsten bobler for alvor over når Fvonk får en overraskende forespørsel fra en kvinne i en offisielt utseende bil. Kan han tenke seg å leie ut hybelen i kjelleren til en person som trenger å hvile seg litt? Først etter noen uker forstår Fvonk hvem som gjemmer seg under det gigantiske skjegget. Han heter Jens og er Norges statsminister. Jens, som er vant til å ha folk rundt seg, oppsøker snart Fvonk for både te og selskap.