Sansen for Nansen

Å, vi får aldri nok. Polarlitteraturen går rett til hjertet på det norske folk. Ulveskinnspels, vadmelsanorakker, skaller med sennegress – kom med det! De fleste av oss har aldri rørt et hundespann eller sett en isbjørn. Men i tanken er vi med. Skuende ut over hvite, endeløse flater av arktisk natur. Mens den skarpe luften river oss i neseborene, borer vi stangen ned i isen og folder ut det norske flagget. På mange måter kan vi si at landet vårt er bygget på suksessen i nordområdene. Det viste at vi kunne stå på egne bein. Kanskje hadde vi fortsatt vært under Sverige hvis ikke en håndfull av oss var gode til å fryse?

Verdensstjerne. Det er høytid for polarentusiaster for tiden. I dag er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. 14. desember er det 100 år siden Roald Amundsen nådde Sørpolen. To biografier om førstnevnte, samt en samling tekster i utvalg, er allerede ute, og har ulike tilnærminger til kanskje Norges fremste verdensstjerne gjennom tidene.

Carl Emil Vogts «Fridtjof Nansen – Mannen og verden» har et tradisjonelt, biografisk utgangspunkt. Her følger vi Nansen fra vugge til grav. Vi får et godt innblikk i skituren over Grønland og «Fram»-ekspedisjonen med det påfølgende framstøtet mot Nordpolen. Språket er sobert og effektivt, til tider hadde det gjort seg med en litt bredere fargepalett.