Rumensk og helt vidunderlig

Dette er en ren energibombe. Den fabelaktige, unge rumenske pianistinnen Michaela Uruleasa har spilt inn musikk som ligger hennes hjerte svært nær, nemlig folkemusikkinspirerte stykker fra den klassiske litteraturen, pluss Schuberts nervøst lengtende stykker fra sent i livet. Det er lenge siden jeg har hørt en plate så umiddelbart smittende at du håper den aldri tar slutt.

Mihaela Uruleasa er en usedvanlig pianist. Dirigenten Claudio Abbado hørte henne for 20 år siden, og mente at dette var en så mirakuløs begavelse at hun måtte slutte all konsertvirksomhet og bare øve, så ville hun bli av de største. Da hun begynte å gi konserter igjen gikk hun til topps i den stor Clara Haskil–konkurransen, og siden har det fulgt slag i slag for den fremdeles unge pianistinnen, som spiller seg rett inn i hjertene på folk og som nå er så ettertraktet at de aller største samspillpartnere og dirigenter og orkestre står i kø for å få henne.

Den som vil gripes helt inn til hjerterøttene, skal starte med hennes intenst lengselsfulle tolkninger av Schuberts tre stykker. Det kan høres ut som et fremmedelement i denne sammenhengen, men nei, det er bare et enkelt innslag fra Wien, hvor hun nå bor. De rumenske komposisjonene kjenner de fleste når de hører dem, og gjør man ikke det, blir det garantert yndlingsmusikk etterpå.