– Jeg synes Tydéns forslag er en verdig vinner. Nidarosdomen tåler mer farge enn den har i dag, og i middelalderen hadde den også det, sier Margrethe C. Stang, som er kunsthistoriker og middelalderforsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Forrige uke ble det klart at den danske billedhuggeren Fredrik Tydén har vunnet den kunstneriske konkurransen om å utforme av nye dører til Nidarosdomens ikoniske vestfront.
Dørene blir røde, med et smijernsbeslag i bladmønster inspirert av middelalderens gotikk. De skal stå ferdige i 2029, og «i god tid» før nasjonaljubileet i 2030, ifølge pressemeldingen.
Også kunsthistoriker og kirkebyggekspert Morten Stige er glad for den røde fargen. Han vektlegger det tradisjonelle ved utkastet, som vant frem i konkurranse med først ti og så to andre forslag.
– Jeg er samtidig litt overrasket over at juryen valgte det trygge. Forslaget ligger tett opp til middelaldertradisjonen, men med en liten tvist i måten smijernet er utformet på. Går du tett på, ser du at den tradisjonelle linjeføringen ikke er fulgt helt og holdent, sier Stige.
Han peker på at ornamentikken med bladrankene er beslektet med løsningene i andre dører i helligdommen, i tråd med restaureringen som ble gjort 1800-tallet.
– Dette er en forsiktig nytolkning av en tradisjonell utforming, og det kommer til å bli et flott resultat når håndverkerne fra Nidarosdomen får gjøre arbeidet.
Natur og tidens gang
Tydéns endelige forslag tar utgangspunkt i livets tre, et motiv som ble mye brukt i middelalderen. Livets tre symboliserer treet som vokser i paradis og gir livskraft og evig liv, og er også et bilde på Jesus.
– For meg representerer treet en kaleidoskopisk reise gjennom Bibelen, fra Første mosebok til Johannes åpenbaring, sier kunstneren selv til Vårt Land.
---
Nye dører
- Dørene på den gotiske katedralen Nidarosdomens vestfront skal byttes ut med dører i rødmalt eik med smijernsbeslag. Dagens dører er en midlertidig løsning som har vært der siden 1930
- Det er den danske billedhuggeren Fredrik Tydén som er har fått det kunstneriske oppdraget
- Tydén skal produsere dørene i samarbeid med håndverkere i Bygghytta i Trondheim
- De nye dørene skal males i linolje og være på plass til nasjonaljubileet i 2030
---
Bladene og greinene skal gå igjen på dørens innside, men der er mønsteret skåret inn i treverket, og viser «løvfall og tidens gang,» slik juryleder Ida Højgaard Thjømøe uttrykker det.
– På innsiden av dørene er de strukturerende elementene tatt ut, og løvet faller i stedet mot bakken. Jeg har tenkt på et kirsebærtre som avblomstrer, på virvlende løv.
– På noe forgjengelig?
– Ja, det er en forgjengelighet der.
Stige legger også vekt på det universelle og inkluderende ved livets tre som symbol. Motivet har dype røtter og går igjen i mange kulturer.
– Forslaget er godt forankret i det kirkelige, samtidig som alle kan assosiere noe i møte med det. Det er et forslag som strekker ut hånden.
Fargerik middelalder
Slik blandranker går igjen i middelalderens utsmykninger, gjør også rødfargen det. Tydén forteller at han har latt seg inspirere av datidens fargebruk, og at valget av rødt kom tidlig i prosessen.
Stang peker på at rødt hører høytidene til.
– Til pinse og olsok er de liturgiske plaggene i kirken røde. I middelalderen var rødt en god nummer to som høytidsfarge, etter gullfargen.
Forslaget er godt forankret i det kirkelige, samtidig som alle kan assosiere noe i møte med det
— Morten Stige, kirkebyggekspert og deleier i Fabrica
Stang innrømmer at hun ikke hadde sagt nei til gull på dørene, og mener Nidarosdomen, med sin solide størrelse og materialitet, hadde håndtert gullfargen godt.
– Om jeg skal komme med en innvending, synes jeg baksiden av dørene er litt kjedelige. Særlig inni kirken, der det kan være mørkt, kunne det fint ha vært litt gull.
Hun tror Nidarosdomen tåler mer farge og forgylling enn vi tillater oss i dag. Lite av det opprinnelige interiøret er bevart for ettertiden.
– Middelalderen hadde mye gull og sølv, i tillegg til farger i arkitektur og utsmykning.
Både vill og temmet
Fredrik Tydén har tidligere brukt referanser og tolkninger av eldre arkitektur og skulptur i kunsten sin. Dørene med bladrankene bærer også i seg kunstnerens egen interesse for gotikken.
– Jeg synes det er spennende at gotikken kan være symmetrisk og viltvoksende på samme tid. I bunnen av dørene er mønsteret veldig symmetrisk, men jo lenger man kommer opp i portalen, jo mer viltvoksende bli det, sier han.

Tydén viser til danske maleren Asger Jorn, som skal ha kalt det gotiske for en «barbar-estetikk».
– Jeg vil heller kalle det for en frigjørende estetikk. Men det Jorn nok mente, var at gotikken tar et oppgjør med de rene, antikke formene. Den bryter ut av de rene linjene og det ekstremt symmetriske, samtidig som den inneholder også det.
I utformingen av mønsteret i smijern, har han blant annet benyttet seg av digitale verktøy som kunstig intelligens. Tydén ser kombinasjonen av ny og gammel teknikk som et poeng i seg selv.
– På avstand kan man avlese det som gotikk, men går man nærmere, ser man også noe annet i detaljene. Det er som om flere tider er til stede samtidig, som en kollasj.
– Hvordan håper du at dørene vil forstås om 50 år – eller 100 år?
– Jeg håper man vil forstå dem på flere ulike måter - at de kan være flere ting på én gang. Hvis ikke den kvaliteten blir bevart, vil jeg ha feilet som kunster, svarer Tydén.
Fortid og nåtid
Stang mener dørene til Tydén har en tidløs kvalitet, men at de om 50 år også vil kunne ses som et uttrykk for vår tid. Hun viser til arkitekturopprøret, en bevegelse som jobber for en mer tradisjonsorientert arkitektur, og som har fått sterkere fotfeste de siste årene.
– Ingen av oss står utenfor tiden vi er del av. Forslaget som vant frem, var det mest tradisjonelle, og det som står nærmest middelalderens uttrykk.
Ingen av oss står utenfor tiden vi er del av
— Margrethe C. Stang, middelalderforsker ved NTNU
Både det antikvariske fagmiljøet og det bredere publikummet er mer orientert mot det tradisjonelle nå enn for bare ti år siden, ifølge Stige. Sånn sett mener han et forslag med bronsedører også kunne ha vært valgt.
– Bronse har vært mye brukt på dører i viktige kirker, og Nidarosdomen kan nok også en gang ha hatt bronsedør. Med bronse som materiale hadde man også stått enda friere i utformingen av motivet.
Han legger til at det er «på høy tid» at Vestfronten får nye dører, etter å ha hatt en midlertidig løsning i hundre år.
– Dette er det siste viktige blanke lerret å fylle på Nidarosdomen.