Kultur

Et barn er oss født, og en drøss bøker utgitt

BARN: Mengden av barnebøker som formidler juleevangeliet er formidabel – og høyst variabel. Hvordan skal man finne fram til det beste?

For å finne frem i mylderet av bøker om juleevangeliet, tar vi tar turen til en skikkelig ekspert: Forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande på Nasjonalbiblioteket. Hun fisker fram en pen bunke med noe av det hun mener er best. Her er det både gode, gamle klassikere og nyere bøker.

Siden Juleevangeliet er «falt i det fri» som det heter om åndsverk når opphavspersonen har vært død i 70 år, er det fritt fram for alle og enhver å publisere sine egne utgaver. Og det er ikke få bildekunstnere og illustratører som har benyttet muligheten til å tolke og illustrere denne 2.000 år gamle fortellingen.

Det er nok ikke mange andre fortellinger som i samme grad er blitt utgangspunkt for ulike kunstneres tolkninger.

Josefs reaksjon

I hvor stor grad forholder bokskaperne seg direkte til bibelteksten, spør vi Lande på Nasjonalbiblioteket.

– I enkelte bøker er teksten hentet rett ut av Bibelen, men i mange av bøkene fantaseres det friere, svarer hun.

Forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande på Nasjonalbiblioteket

I boka Den første julen av Penny Frank og Tony Morris, oversatt av Aud Sæverås (Lunde 1986) starter det allerede med bebudelsen, forteller Lande.

– Det virker litt underlig at jomfrufødselen er gjort så uproblematisk, for her kommer forloveden og sier at hun er gjort gravid av en engel, og Josef bare tar det til etterretning!

Da er det en annen tone i Maria frå Nasaret av Cecil Bødker, illustrert av Bengt Arne Runnerström, oversatt av Lars Amund Vaage (Samlaget 1990), fortsetter hun, og leser:

«– Er det noko med Maria?, spurde Josef forsiktig.

– Ho seier at ho er med barn, svara Joakim.

Orda trefte Josef som eit slag.

– Og no trur du at det er eg som har gjort det? spurde han.

– Eg måtte spørja deg, svara Joakim. Eg måtte seia deg kva ho har sagt.

– Ved Belsebub – vent til eg møter han som har gjort det.... Josef var kvit i ansiktet...»

Den boka til Cecil Bødker var faktisk litt av en revolusjon da den kom, kommenterer Lande:

– Endelig var fortellingen og illustrasjonene plassert i Midtøsten. Det føltes riktig. Noen av oss hadde lenge vært lei av framstillingen av Bibelens persongalleri som hvite, europeiske mennesker.

Lagerlöf trenger oppdatering

Maria frå Nasaret er et godt eksempel på hvordan også barnelitteratur trenger oppdatering. For vi er alle preget av samtidens verdisyn.

Det at perspektivene endrer seg med generasjonene, blir tydelig når man ser på Selma Lagerlöfs Kristuslegender. De ble utgitt i Stockholm i 1904 og kom etter hvert på mange språk, blant annet norsk.

Endelig var fortellingen og illustrasjonene plassert i Midtøsten. Det føltes riktig

—  Forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande om «Maria frå Nasaret»

Der finner vi fortellingen De vise menns brønn om tre personer som drar for å møte Jesusbarnet: En gammel, en syk og en svart. Alle tre opplever å bli velsignet av barnet: Den gamle blir ung, den syke blir frisk, og den svarte? Han blir en vakker, hvit mann.

Boka ble oversatt til norsk av Carl Sundby og gitt ut i 1955. I 2002 og 2013 ble den utgitt på ny av forlaget Verbum. Lande mener det er uforståelig at Verbum har gitt ut slike rasistiske tekster så sent som på 2000-tallet.

Etter at Vårt Land gjorde Verbum oppmerksom på innholdet i fortellingen, har forlaget trukket de resterende 400 bøkene fra markedet.

– Den siste utgaven er solgt i 1.500 eksemplarer og ingen har klaget til oss om dette. Men det er åpenbart vårt ansvar at dette er blitt stående, så vi må bare beklage at vi har gjort for dårlig jobb, sier konstituert forlagssjef Fredrik Berentsen.

Tålt tidens tann

Selv om fornyelse noen ganger må til, er det likevel enkelte bøker som tåler tidens tann veldig godt, ifølge Anne Kristin Lande. Alf Prøysens udødelige «Julekvelds-vise» illustrert av Borghild Rud kom i 1957, men med sin kunstnerisk sterke strek som fanger atmosfæren i sangen, blir den aldri uaktuell – selv om den er forankret i den tidens matrosdressverden, mener hun.

Prøysen illustrert av Borghild Rud, kom i 1957

Likedan Astrid Lindgrens Jul i stallen, som flere kunstnere har illustrert (Aschehoug 1961 og 2001).

– I nyere tid er det påfallende hvordan ett enkelt forlag utmerker seg med mange gode utgivelser av bøker som formidler Juleevangeliet. Det er IKO-forlaget, sier forskningsbibliotekaren.

Hun trekker fram blant andre Leahs julefortelling av Margaret Bateson-Hill, Anne-Brit Lillethun Johansen og Karin Littlewood (IKO-forlaget 2007) og På englevinger av Michael Morpurgo, oversatt av Andreas Kristiansen (IKO-forlaget 2024). Den er illustrert av Quentin Blake, som mange vil kjenne fra bøkene av Roald Dahl.

Juleevangeliet er en grunnfortelling

—  Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket

– Juleevangeliet er en grunnfortelling. Uansett hvordan man forholder seg til kristen tro, kommer man ikke bort fra at den ligger under vår vestlige kultur. Selv om mye er ødelagt av kommersialisering, er det også mange utgivelser som tolker det på måter som gjør inntrykk. Og det er bra at bøkene nå greier å få hendelsen plassert i jødisk miljø i Midtøsten, sier Anne Kristin Lande.

Maria frå Nasaret av Cecil Bødker, illustrert av Bengt Arne Runnerström, Samlaget 1990

IKO er juleforlaget

Vi tar turen innom forlaget som Lande fremhever. Det er lett å se at de har satset mye på juleevangeliet i flere år. En hel liten utstilling av de nyeste bøkene møter oss. Bare i år har forlaget, som jobber med formidling av kristen tro og tradisjon til nye generasjoner, tre titler.

Og i disse bøkene skal ingen rasismeblemmer unnslippe. IKO (Institutt for kirke og oppvekst) har egne rådgivere som passer på at barneperspektivet er ivaretatt, og som holder øye med den teologiske og pedagogiske utviklingen, forteller kommunikasjonsleder og forlagsredaktør Elin Krogedal.

Vi må vite at vi kan stå inne for det vi gir ut

—  Cathinka Dahl Hambro, teologisk rådgiver i IKO

Nå er det et særlig blikk på hvordan jødene blir omtalt, at man ikke skal formidle stereotypier, samt at miljøene i bøkene rommer det mangfoldet som preger dagens samfunn. Kjønn, hudfarge og ulike familierelasjoner står også på OBS-lista.

– Hender det at dere avslår å gi ut ei bok, eller makulerer den på grunn av teologiske innvendinger?

– Ja, vi må vite at vi kan stå inne for det vi gir ut. Noen ganger foretar vi rettelser i teksten, selvfølgelig i samråd med forfatteren. Ikke alltid så mye, men for eksempel i den nye boka På englevinger, skrev vi «et lite ansikt» istedenfor «et lite, rosa ansikt» i beskrivelsen av Jesusbarnet, forteller Cathinka Dahl Hambro som er teologisk rådgiver i IKO.

Cathinka Dahl Hambro og Elin Krogedal IKO

Hambro er med på å sikre det teologiske innholdet i bøkene som skal utgis. Nylig satte hun ned foten for utgivelse av ei bok som de vurderte å ta med i bokklubben. Den var skrevet i et ungdommelig, kult språk, men samtidig representerte den en bokstavtro type teologi av typen «hvis du ser på kjæresten til bestevennen din med begjær, så må du rive ut øyet ditt».

– Det er dårlig teologi. Det kan ikke vi sende ut til ungdom.

Illustrert hymne fra 1300-tallet

Blant årets nye bøker er Krogedal og Hambro spesielt fornøyd med boka som gjengir julesangen Et barn er født i Betlehem. Det er opprinnelig en latinsk hymne fra 1300-tallet, men gjennom godt samarbeid med illustratøren Ane Gustavsson, mener de at sangen har fått en 2024-drakt som på flere plan formidler en kommentar til verdenssituasjonen i dag.

Et barn er født i Betlehem

– Man kan synge sangen sammen med barnet, se på illustrasjonene og slik få en helhetlig opplevelse. Gjennom samtaler med illustratøren har vi oppnådd en fin formidling av mange viktige detaljer. Vi har for eksempel vært opptatt av at det er ikke bare skal være hvite, blonde mennesker i fortellingen. En annen sak, var diskusjonene omkring hvordan skulle vi fremstille de hellige tre konger. Disse har vært gjenstand for mye debatt, sier Hambro.

De hellige tre konger har vært gjenstand for mye debatt

—  Cathinka Dahl Hambro, teologisk rådgiver i IKO

Hun peker på at teolog Halvor Moxnes har skrevet ei hel bok om hvordan de hellige tre konger er blitt fremstilt i kunst og litteratur gjennom tidene – Svarte kong Baltazar (2022).

– Jeg leste Moxnes’ bok før jeg landet på hvordan vi burde vise de hellige tre konger i denne boka. Det ble sånn at vi gikk for en tradisjonell versjon, med at de skulle være fra forskjellige kontinenter. En hvit, en fra Midtøsten og en fra Afrika. Vi diskuterte dette lenge. Måtte passe på at vi ikke endte med en framstilling som kunne tolkes rasistisk, understreker Hambro.

Gjenkjennelse viktig

Hun forteller også på at de bevisst starter boka med bilder fra vår hjemlige atmosfære, med barn i snø som er ute med kjelke, før vi etter hvert, når vi kommer til verset: «Hun la ham i et krybberom ...», tas inn i en stall under andre himmelstrøk. På siste side kobles alt sammen på et vis, når barna med kjelken møter en kvinne med et lite barn i armene i døråpningen på et hus.

Et barn er født

– Dette er nøye gjennomtenkt: At det ikke står en kjernefamilie der, at vi ikke vet om det er en enslig mor eller om pappaen er inne og støvsuger, eller hva. Jeg vet at slike muligheter for gjenkjennelse er viktig. Om det er Maria og Jesusbarnet eller en innvandrer, er også et åpent spørsmål, sier Hambro.

En annen detalj i boka som Elin Krogedal vil trekke fram, er hvordan de har valgt å illustrere verset «Nå all vår nød og sorg er bøtt».

– Ane grep fatt i dette rare ordet bøtt. Hun fikk englene til å hekle et teppe som ligger over jorda. På den måten blir det en konkret inngang til å vise at noe er reparert med Jesu fødsel. Jeg syns det er flott tenkt, sier Krogedal.

Lukas i ryggmargen

– Er det noen fellestrekk mellom de beste bøkene?

– Her på IKO er vi opptatt av bredde. Det er forskjellig hva barn liker – dessuten hva voksne har lyst til å gi. Så vi etterstreber ikke å dyrke noe man kunne kalle en typisk IKO-strek. Vi tror på bredden, sier Krogedal.

– De fleste forlag utgir bøker som handler om jul på en eller annen måte, men vi er nok det forlaget som gir ut flest bøker med juleevangeliet som utgangspunkt. Lukasevangeliet sitter i ryggmargen vår, men så kan man velge ulike perspektiver, for eksempel dyrs perspektiv, eller barns, sier Hambro.

Marianne Lystrup

Mer fra: Kultur