I oktober meldte Vårt Land at Nasjonalbiblioteket skulle samarbeide med Vatikanet, og nå er intensjonsavtalen beseglet. Avtalen innebærer å digitalisere, transkribere og oversette alle kilder til norsk historie som finnes i Vatikanets apostoliske bibliotek og Vatikanets apostoliske arkiv. Målet er at dokumentene skal bli tilgjengelige for offentligheten før nasjonaljubileet i 2030.
– Om vi får til dette, vil vi gi folk i Norge tilgang til en del av historien som dels har vært glemt og dels lukket fram til nå, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.
Det var VG som først meldte saken. Avtalen mellom Vatikanet og Nasjonalbiblioteket ble signert i forbindelse med konferansen Libraries in Dialogue, hvor til sammen 23 ulike bibliotek fra hele verden deltok. Pave Frans talte til og hilste på delegatene, inkludert den norske nasjonalbibliotekaren.
Omfattende kontroll
– Vatikanarkivet har en av de største skriftsamlingene av kilder til Norges historie i middelalderen, sa Aslak Sira Myhre da Vårt Land tidligere i høst meldte nyheten om at han var blitt rådgiver for paven innen digitalisering av arkiv.
I de 400 årene kristendommen i Norge var underlagt Den romersk-katolske kirke, drev Vatikanet omfattende oppfølging og kontroll på hvordan kirken ble driftet i Norge.
– I Norge hadde vi munkeordener, klostre i hele landet, og selvsagt et utbygd kirkeapparat med prester, biskoper og erkebiskop. Hvis en prest mistet en finger, måtte han søke til paven om å få fortsette å være prest, fordi prester skulle være perfekte og ikke ha handikap. Måtte en prest be om syndsforlatelse, måtte han søke til paven, sa Sira Myhre.
Både denne korrespondansen og mye annet finnes i arkivene i Vatikanet. Disse kildene til norsk historie skal nå digitaliseres, oversettes til moderne norsk og tilgjengeliggjøres for den norske befolkningen.
Upresise oversettelser
Mange av kildene ble transkribert og oversatt på 1800-tallet og flere ble registrert i et skandinavisk prosjekt på 1920- og 1930-tallet. Disse er ifølge Nasjonalbiblioteket delvis tilgjengelige i Norge for dem som kan lese latin eller er kjent med arkivene. Nyere forskning har likevel vist at transkripsjoner og oversettelser fra 1800-tallet kan være upresise, heter det i pressemeldingen. I tillegg er få av dokumentene oversatt i sin helhet, noe som begrenser uavhengig tolkning.
Rådgiverrollen har medført at Sira Myhre har tilbrakt en del tid i Vatikanet den siste tida. Mens han satt i ett av møtene i det sixtinske bibliotek, tok han plutselig seg selv i å sitte med fingrene samlet og vuggende fram og tilbake.
– Jeg tror kroppen min prøvde å finne ut hvordan en katolsk munk oppfører seg, sa Sira Myhre til Vårt Land tidligere i høst.
Å møte paven var et karrieresteg han ikke hadde sett for seg. Nå er audiensen gjennomført, og den historiske avtalen sikret.
